{"id":49913,"date":"2019-08-30T12:21:00","date_gmt":"2019-08-30T12:21:00","guid":{"rendered":"https:\/\/snf.frifugl.com\/?p=49913"},"modified":"2025-10-23T12:25:48","modified_gmt":"2025-10-23T12:25:48","slug":"apning-av-utstilling-riebangolli-krakesolv-i-samisk-klestradisjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/snf.frifugl.com\/se_no\/apning-av-utstilling-riebangolli-krakesolv-i-samisk-klestradisjon\/","title":{"rendered":"\u00c5pning av utstilling: Riebangolli \/ kr\u00e5kes\u00f8lv i samisk klestradisjon"},"content":{"rendered":"

I tre \u00e5r har duoj\u00e1r Jorunn L\u00f8kvold fra Manndalen, fordypet seg i riebangolli \/ kr\u00e5kes\u00f8lv som stipendiat ved Norsk H\u00e5ndverksinstitutt. 4. september viser hun fram sitt arbeid gjennom en utstilling p\u00e5 Davvi \u00e1lbmogiid guovdd\u00e1\u0161 \/ Senter for nordlige folk.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r<\/strong>: 4. september
Hvor<\/strong>: Davvi \u00e1lbmogiid guovdd\u00e1\u0161 \/ Senter for nordlige folk, Galleriet
Tid<\/strong>: kl. 18.00
Utstillingsperiode<\/strong>: 4. \u2013 18. september<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Riebangolli er det samiske navnet som jeg kjenner fra min barndom for kr\u00e5kes\u00f8lv. Min mor viste meg dette n\u00e5r vi gikk tur i fjellet der vi bor. Det var en nydelig \u201dstein\u201d som glitret og skinte, det lignet p\u00e5 s\u00f8lv, s\u00e5 vi plukket det og beholdt som v\u00e5r skatt, forteller L\u00f8kvold.<\/p>\n\n\n\n

Ikke s\u00e5 rart at det var nettopp kr\u00e5kes\u00f8lvet hun valgte \u00e5 ha et spesielt blikk p\u00e5, da hun ble valgt ut som stipendiat ved Norsk H\u00e5ndverksinstitutt.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 er L\u00f8kvold klar for \u00e5 vise fram sitt arbeid og sine funn gjennom utstillingen: Riebangolli \/ kr\u00e5kes\u00f8lv i samisk klestradisjon.<\/p>\n\n\n\n

Samene har brukt kr\u00e5kes\u00f8lv som dekor langt tilbake i tid. I sollys glitrer kr\u00e5kes\u00f8lvet som nypusset s\u00f8lv, og har derfor kanskje blitt brukt som erstatning for nettopp s\u00f8lv. Vi finner beskrivelser av bruk av kr\u00e5kes\u00f8lv i samenes drakter og tilbeh\u00f8r helt tilbake til 1700-tallet. Belter, koftekrager, dorkekantinger, vesker og skrin med mer, ble dekorert med kr\u00e5kes\u00f8lv. I lang tid var teknikken forsvunnet fra v\u00e5rt omr\u00e5de, men p\u00e5 80-tallet ble den tatt i bruk igjen i forbindelse med revitalisering av kystsamisk klestradisjon.<\/p>\n\n\n\n

\"Kr\u00e5kes\u00f8lvbelte\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Kopi av gammet kr\u00e5kes\u00f8lvbelte. Sydd av Jorunn L\u00f8kvold 2017.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Laget kopi av gammelt belte<\/h5>\n\n\n\n

L\u00f8kvold har tilbrakt timer p\u00e5 museer, der hun blant annet har studert bruken av kr\u00e5kes\u00f8lv i gamle belter. Dokumentasjonen om bruk, sted og teknikk er sv\u00e6rt sparsommelig, og dette har til tider v\u00e6rt utfordrende.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg har m\u00e5lt og tegnet av m\u00f8nstrene, og jeg har ogs\u00e5 sydd kopi av et gammelt belte. Under arbeidet tenkte jeg mye p\u00e5 arbeidsforholdene til de som sydde beltene. P\u00e5 hvilke redskaper og lysforhold de hadde n\u00e5r de klippet og skj\u00e6rte de bitte de sm\u00e5 bitene og sydde de bitte sm\u00e5 stingene.<\/p>\n\n\n\n

I mars i \u00e5r var L\u00f8kvoldi Lovozero, eller Luj\u00e1vri, for \u00e5 finne ut mer om Kola-samenes duodjetradisjoner. Hun fikk bekreftet at ogs\u00e5 de har tradisjon med bruk av kr\u00e5kes\u00f8lv som dekor.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Dette har v\u00e6rt tre spennende og l\u00e6rerike \u00e5r, der jeg har f\u00e5tt anledning til \u00e5 fordype meg grundig i ulike tradisjonelle teknikker og materialer. Den kunnskapen og kompetansen jeg har f\u00e5tt har gjort meg tryggere i mitt fag, sier L\u00f8kvold.<\/p>\n\n\n\n

Om duoj\u00e1r Jorunn L\u00f8kvoll<\/h5>\n\n\n\n