{"id":49861,"date":"2019-09-11T01:52:00","date_gmt":"2019-09-11T01:52:00","guid":{"rendered":"https:\/\/snf.frifugl.com\/?p=49861"},"modified":"2025-10-23T12:17:41","modified_gmt":"2025-10-23T12:17:41","slug":"studietur-til-kola","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/snf.frifugl.com\/se_no\/studietur-til-kola\/","title":{"rendered":"Studietur til\u202fKola"},"content":{"rendered":"

I\u202fmars 2019 dro vi, duojar Jorunn L\u00f8kvold og mentor Kjellaug Isaksen, fra Senter for nordlige folk, sammen med tolk og lokal guide Nadja Smelror, p\u00e5 studietur til\u202fKola-halv\u00f8ya.\u202fM\u00e5let med turen var \u00e5 bes\u00f8ke den samiske befolkningen, lopary<\/em> som de blir benevnt p\u00e5 russisk, for \u00e5 bli n\u00e6rmere kjent med mennesker, duodjitradisjoner, samiske kunst- og kulturuttrykk og deres samiske historie. <\/p>\n\n\n\n

Vi \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 innblikk i hvordan de jobber med duodji, tilegning av materialer, materialbehandling og bruksomr\u00e5der, om deres rike samiske ornamentikk og hvordan vi kan f\u00e5 til videre samarbeid. Vi var ogs\u00e5 interesserte i \u00e5 finne ut om kr\u00e5kes\u00f8lv var blitt brukt som dekor i kolasamenes duodjitradisjoner.   <\/p>\n\n\n\n

Reisen gikk til Lujavre\/ Lovozero. Stedet ligger midt p\u00e5 Kola halv\u00f8ya, og er det administrative senteret for den samiske urbefolkningen p\u00e5 Kola. Vi startet turen i Murmansk. Planen var \u00e5 bes\u00f8ke Murmansk regionale museum, et tradisjonelt kultur- og naturhistorisk museum som forteller om omr\u00e5dets historie, natur og kultur, men her var det stengt grunnet restaurering. Vi bes\u00f8kte Murmansk kunstmuseum, der samlingene representerer utviklingen og de mest typiske tendensene innen russisk kunst i nord, i \u00e5rene 1960 \u2013 1990. Etter bes\u00f8ket p\u00e5 kunstmuseet tok vi en tur rundt i Murmansk by, og bes\u00f8kte monumentet \u00abAlyjosja\u00ab som ruver over byen. Dette er et over 30 meter h\u00f8yt minnesmerke over de som falt i  \u201dDen Store Patriotiske Krigen\u201d (2. verdenskrig).<\/p>\n\n\n\n

\"Monumentet\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Monumentet \u00abAlyjosja\u00bb. Foto: Kjellaug Isaksen\n<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Loparskaja<\/strong> <\/strong> <\/h5>\n\n\n\n

P\u00e5 tur fra Murmansk til Lujavre tok vi turen innom landsbyen Loparskaja, disse to stedene er ogs\u00e5 blitt benevnt som \u00absamebyene\u00bb p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya. Her fikk vi m\u00f8te to dyktige duodjiut\u00f8vere, Lidia Bolsjonova og hennes s\u00f8ster Lena. De gav oss en god innf\u00f8ring i hvordan de jobber med duodji, et arbeide som er av stor betydning for den lokale samiske befolkningen, b\u00e5de \u00f8konomisk og for \u00e5 opprettholde kulturen. Reindrift representerer en samisk tradisjonell livstil som for samer p\u00e5 Kola. Dette kommer til uttrykk i deres jobb med \u00e5 gjenskape tradisjonelle samiske kunst- og kulturuttrykk og klestradisjoner som er blitt borte.  <\/p>\n\n\n\n

Lidia og Lena ga oss ogs\u00e5 en god forklaring omkring behandling og garving av fiskeskinn. Skinn av forskjellig fiskeslag som gjedde, lake og laks blir bearbeidet p\u00e5 tradisjonell m\u00e5te. Vi l\u00e6rte f\u00f8rst hvordan skinnet fl\u00e5es av fisken p\u00e5 en forsiktig m\u00e5te, slik at hele skinnet blir bevart. Etterp\u00e5 vaskes skinnet godt, og garves med barkvann kokt av selje eller vidje, f\u00f8r det gnies og strekkes t\u00f8rt.  <\/p>\n\n\n\n

\u00c5 f\u00e5 komme inn i Lidias arbeidsrom og se b\u00e5de nyere- og eldre tradisjonelle duodjigjenstander, lytte til hennes og hennes s\u00f8ster Lenas fortellinger og f\u00f8re samtaler om duodji, ga oss mye informasjon, og deres engasjement ga oss inspirasjon til \u00e5 f\u00f8re v\u00e5rt eget duodjiarbeide videre.     <\/p>\n\n\n\n

\"Garving\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Lidia forteller og viser oss garving av fiskeskinn. Foto: Kjellaug Isaksen.\n<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
L<\/strong>ujavre<\/strong> <\/strong> <\/h5>\n\n\n\n

En stor del av Russlands samiske befolkning bor i Lujavre\/ Lovozero som iblant kalles \u00absamenes hovedstad\u00bb i Russland. Lujavre var opprinnelig en samisk vinterby, et omr\u00e5de reindriftsut\u00f8vere oppholdt seg p\u00e5 i den \u00e5rstiden. Stedet var ikke en permanent boplass, men i l\u00f8pet av Sovjettiden ble samene tvangsflyttet inn i st\u00f8rre bosetninger, deriblant til Lujavre.  <\/p>\n\n\n\n

Lujavre\/ Lovozero museum forteller historien om Kola samenes historie og utvikling, kultur og liv fra flere epoker og tider, frem til i dag. Utstillingene presenterer omfattende arkeologiske funn fra flere tidsperioder, og etnografiske utstillinger som inneholder hverdagsgjenstander, modeller av eldre boformer, klestradisjoner, duodji og kunst.  <\/p>\n\n\n\n

Fotografier, dokument, gjenstander, modeller av boformer og diorama med reinsdyr med tradisjonelle kj\u00f8reseler rikt dekorerte med perlebroderi, gir en tradisjonell og l\u00e6rerik innf\u00f8ring i den historiske utviklingen til samene og deres kulturelle liv. <\/p>\n\n\n\n

Det nasjonale kulturhus i Lujavre\/ Lovozero er en bygning med et tak i en form for lavvu\u2013 konstruksjon, som innvendig er dekorert med symboler fra samisk mytologi.   <\/p>\n\n\n\n

Nasjonalt kulturhus er for alle stedets innbyggere, fra forskjellige folkegrupper, og her arrangeres blant annet konserter og danse- og musikk forestillinger. Inne i kulturhusets sal er det interessante utsmykninger, ornamenterte reinlenker sydd opp i store format.  <\/p>\n\n\n\n

\"Jorunn\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Jorunn og Nadia studerer tekst og bilder. Foto: Kjellaug Isaksen.\n<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Nordfestivalen  <\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Under v\u00e5rt opphold i Lujavre fikk vi oppleve et stort folkeliv i den tradisjonelle, \u00e5rlige vinterfestivalen, Nordfestivalen. Festivalen g\u00e5r over flere dager, med en omr\u00e5definale i Lujavre og den endelige finalen for reinkappkj\u00f8rerne, i Murmansk. Nordfestivalen\/ vinterfestivalen ble etablert av statsmakten i Sovjet i 1930-\u00e5rene, som et ledd i kollektiviseringen. Den ble kalt en hyllest til reingjeteren, og gjennom konkurranser skulle dyktigheten i arbeidet med rein vises fram. Konkurransekj\u00f8ringen med rein er det store h\u00f8ydepunktet den dag i dag. Reinkj\u00f8rerne kom med rein og sleder, og konkurransereinene var pyntet med tradisjonelle, rikt dekorerte og fargerike selet\u00f8y. For oss ble det en  opplevelse \u00e5 se dyktige reinkappkj\u00f8rere som kj\u00f8rte en og en i stor fart ut av arenaen, og kom i stort driv tilbake igjen. <\/p>\n\n\n\n

\"Fra\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Fra reinkappkj\u00f8ring. Foto: Kjellaug Isaksen.\n<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 vinterfestivalen var det et stort ute\u2013marked, med salg av h\u00e5ndverk, mat og andre tradisjonelle og nyere salgsgjenstander fra forskjellige folkeslag p\u00e5 Kola. Det var satt opp en scene der vi fikk oppleve b\u00e5de tradisjonelle og moderne uttrykksformer og opptredener av forskjellige musikere og dansegrupper. Bes\u00f8kende p\u00e5 festivalen fikk ogs\u00e5 muligheter til \u00e5 delta i idretts konkurranser som bl.a. lassokasting.   <\/p>\n\n\n\n

\"Salgsbod\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Salgsbod med flott h\u00e5ndverk p\u00e5 Nordfestivalen. Foto: Kjellaug Isaksen.\n<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Kunstkolen <\/strong>i Lujavre<\/h5>\n\n\n\n

Kunstskolen for barn, 6-14 \u00e5r, i Lujavre har klasser i musikk, maleri og tradisjonell samisk duodji, med profesjonelle, dyktige l\u00e6rere. Elevene og deres l\u00e6rer Anna Sakmarkina i duodjiklassen tok godt imot oss og fortalte om deres arbeider. Anna forklarte oss om hvordan de jobber med tradisjonelle og nyere teknikker, materialer og samisk ornamentikk p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Vi ble imponerte over det h\u00f8ye kvalitetsniv\u00e5et b\u00e5de i oppl\u00e6ring og talentfulle barns flotte duodjiuttrykk.   <\/p>\n\n\n\n

\"L\u00e6rer\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
L\u00e6rer Anna Sakmarkina med noen av elevene p\u00e5 Kunstskolen for barn i Lujavre.Foto: Kjellaug Isaksen.\n<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Duodjiut\u00f8ver Zoja Galkina er en mester i tradisjonelt \u00f8stsamisk perlebroderi. Hos Zoja fikk vi l\u00e6re denne teknikken i praksis. De tradisjonelle samiske fargene gule, bl\u00e5e og hvite perler, syes p\u00e5 r\u00f8dt underlag. Perlebroderi er i seg selv en tidkrevende teknikk, som krever n\u00f8yaktighet \u2013 man trer perler p\u00e5 en tr\u00e5d og syr tr\u00e5den og perlene fast underlaget, med et sting mellom hver perle. Ved \u00e5 ved bruke tid til praktisk duodjiut\u00f8velse, ga det oss n\u00e6rmere kjennskap til og kunnskap om duodji blant samer p\u00e5 Kola. Vi fikk tid til \u00e5 l\u00e6re perlebroderi, og \u00e5 snakke om forskjellige duodjiteknikker og bruk av perler b\u00e5de i tradisjonell og samtidssammenheng. Ikke minst ga det oss mulighet til \u00e5 l\u00e6re om kolasamenes ornamentikk, der de forskjellige ornamentene har sin betydning. Gjennom ornamentenes sammensetning fortelles historier nedarvet gjennom generasjoner.   <\/p>\n\n\n\n

\"Zoia\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Zoia Galkina viser oss \u00f8stsamisk perlebroderi. Foto: Kjellaug Isaksen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi bes\u00f8kte Anna Galkina i hennes systue og et lite utsalg hun delte med to komi kvinner. Anna jobber mye med skinn, b\u00e5de reinskinn og fiskeskinn, og produserer blant annet tradisjonelt skot\u00f8y av reinskinn, de har h\u00f8ye skaft og mange er dekorert med perlebroderier. Perlebroderiteknikker og ornamentikk viser etnisk tilh\u00f8righet. Hun l\u00e6rte oss mer om betydningen til de forskjellige elementene som utgj\u00f8r ornamentikkens m\u00f8nstre, slik som hus, sol, fugler, jente- og guttedans. Annas mor lagde m\u00f8nster etter den personen hun sydde til, hun tenkte p\u00e5 og snakket om personen mens hun sydde og utformet border og m\u00f8nstre.  <\/p>\n\n\n\n

Anna garver selv skinn, og perioden april til september g\u00e5r til materialsamling og skinngarving, mens vinterhalv\u00e5ret g\u00e5r til s\u00f8m. Garving av reinskinn foreg\u00e5r p\u00e5 tiln\u00e6rmet lik m\u00e5te som hos samer i de nordiske land, med bruk av selje- og vidjebark. Hun jobber ogs\u00e5 med reinskinnsmosaikk, sm\u00e5 biter reinskinn i forskjellig farger syes sammen i fine m\u00f8nstre. <\/p>\n\n\n\n

\"Anna\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
P\u00e5 bes\u00f8k i Anna Galkinas duodjiverksted. Anna og Jorunn. Foto: Kjellaug Isaksen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Duodjisamarbeid<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Et av m\u00e5lene med turen var \u00e5 se p\u00e5 muligheter for duodjisamarbeid med ut\u00f8vere p\u00e5 Kola. Anna Galkina har hatt samarbeide med andre duojar\u00e1t p\u00e5 finsk og norsk side, og vi diskuterte muligheter for samarbeid over landegrensene og utvekslet ideer og erfaringer omkring dette. Jorunn hadde med seg kr\u00e5kes\u00f8lvarbeider, og for oss var det \u00e5 veldig interessant h\u00f8re at bruk kr\u00e5kes\u00f8lv ikke var ukjent for samene i Lujavre. Anna husket at hennes mor og bestemor snakket om bruk av kr\u00e5kes\u00f8lv og perler, men hun har ikke sett det selv. Teknikken med dekorering med kr\u00e5kes\u00f8lv og ornamentikkelementer innenfor dette er et duodjiomr\u00e5de vi \u00f8nsker \u00e5 videreutvikle et samarbeid omkring. Samer p\u00e5 Kola, i likhet med oss, arbeider med \u00e5 forske videre i sin kulturbakgrunn og duodji, og det var interessant \u00e5 h\u00f8re om deres arbeide og funn.  <\/p>\n\n\n\n

\"Valentina\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Valentina Sovkina. Foto: Kjellaug Isaksen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Bes\u00f8ket hos Valentina Sovkina, en engasjert kulturarbeider og samepolitiker ga oss mer informasjon om blant annet bruk av kr\u00e5kes\u00f8lv. Valentina har ikke selv jobbet mye med duodji, men har f\u00e5tt mye kunnskap om dette fra Anastasia Mozolevskaia, (1935-2015), en anerkjent duodjiut\u00f8ver og ildsjel innenfor revitalisering av samisk kultur og duodjitradisjoner p\u00e5 Kola. Mozolevskaia hadde fortalt at hun husket at hennes mor og bestemor hadde snakket om bruk av kr\u00e5kes\u00f8lv sammen med perler p\u00e5 30-tallet. De snakket om at dette ble brukt i dekor p\u00e5 belter og rundt krage-\/hals\u00e5pningen fremme p\u00e5 kofta, men hun hadde aldri sett dette selv. Anastasia hadde sett kr\u00e5kes\u00f8lv i bruk p\u00e5 et bes\u00f8k i Sverige, og det vakte minnet om dette hos henne, og hun \u00f8nsket \u00e5 jobbe med \u00e5 ta tilbake bruken av kr\u00e5kes\u00f8lv, og \u00e5 finne frem til teknikker om hvordan kr\u00e5kes\u00f8lvet ble montert i dekoren.  <\/p>\n\n\n\n

Valentina Sovkina jobber med flere prosjekt innenfor politikk, litteratur og kunst. Hun har en samling billedkunst av samiske kunstnere fra Kola, og planlegger et galleri, Art Gallery S\u00e1pmi, der kunsten kan stilles ut. Samiske billedkunsttradisjoner og kunstnere p\u00e5 russisk side er et ganske ukjent omr\u00e5de for oss, og har f\u00e5tt liten oppmerksomhet p\u00e5 norsk side. Kunsten forteller mye om samfunnsendringer og leveforhold, og dette et omr\u00e5de vi \u00f8nsker \u00e5 tematisere og f\u00e5 til et prosjekt\/ samarbeide omkring, blant annet ved \u00e5 se p\u00e5 muligheter for \u00e5 skape m\u00f8ter og utstillinger.   <\/p>\n\n\n\n

\"Valentina\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Valentina viser oss arbeider av samiske kunstnere fra Kola. Foto: Kjellaug Isaksen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Felles historie<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Vi hadde et l\u00e6rerikt og interessant bes\u00f8k hos samene p\u00e5 Kola. I tillegg til nye bekjentskaper og kunnskaper ser vi at arbeidet med \u00e5 forske i tradisjoner, videreutvikle v\u00e5r kultur og fortelle v\u00e5re egne historier, er det samme over hele S\u00e1pmi. P\u00e5 tross av forskjellige nasjonalstater og statssystem som har bidratt til at de samiske samfunnene og kulturene har utviklet seg forskjellig, og mange kulturtrekk er borte, har vi mye felles som binder oss sammen. Innenfor duodji fant vi fellestrekk b\u00e5de innenfor materialitet, materialbehandling, former, farger og ornamentikk. Uansett hvor man kommer fra i S\u00e1pmi, jobber man med duodji p\u00e5 like m\u00e5ter, man benytter materiale utfra det naturen p\u00e5 stedet kan tilby og opprettholder egne tradisjonelle s\u00e6rtrekk, samtidig som det er berikende \u00e5 utveksle erfaringer og \u00e5 l\u00e6re av hverandre. Fornemmelse av \u00e5 v\u00e6re et folk kommer til syne gjennom materielle, \u00e5ndelige og sosiale kulturelementer, og immaterialle kulturelementer bidrar til gjensidig forst\u00e5else for samisk kunst- og kulturuttrykk. Med utgangspunkt i tradisjonelle samiske leveformer og kultur har det alltid v\u00e6rt viktig med et utvidet samarbeide mellom samer fra alle fire nasjonene. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/figure>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I\u202fmars 2019\u00a0dro vi,\u00a0duojar Jorunn\u00a0L\u00f8kvold og\u00a0mentor Kjellaug Isaksen, fra Senter for nordlige folk, sammen med tolk og lokal guide Nadja\u00a0Smelror,\u00a0p\u00e5\u00a0studietur til\u202fKola-halv\u00f8ya.\u202fM\u00e5let\u00a0med turen var \u00e5 bes\u00f8ke den samiske befolkningen,\u00a0lopary\u00a0som de blir benevnt p\u00e5 russisk,\u00a0for \u00e5 bli n\u00e6rmere kjent med mennesker,\u00a0duodjitradisjoner, samiske kunst- og kulturuttrykk og\u00a0deres\u00a0samiske historie.\u00a0 Joatkke lohkat Studietur til\u202fKola<\/span><\/a><\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":49862,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-49861","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49861","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=49861"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49861\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":49912,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49861\/revisions\/49912"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/49862"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=49861"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=49861"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=49861"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}