{"id":49719,"date":"2020-02-24T19:06:00","date_gmt":"2020-02-24T19:06:00","guid":{"rendered":"https:\/\/snf.frifugl.com\/?p=49719"},"modified":"2025-10-22T19:57:04","modified_gmt":"2025-10-22T19:57:04","slug":"baastede-tilbakeforing-av-samisk-kulturarv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/baastede-tilbakeforing-av-samisk-kulturarv\/","title":{"rendered":"B\u00e5\u00e5stede – tilbakef\u00f8ring av samisk kulturarv"},"content":{"rendered":"

I prosjektet B\u00e5\u00e5stede- tilbakf\u00f8ring av samisk kulturarv <\/em>skal samiske kulturhistoriske gjenstander tilbakef\u00f8res til de samiske museene. Et viktig utgangspunkt har v\u00e6rt retten til \u00e5 forvalte og formidle egen kulturarv p\u00e5 egne premisser. S\u00e1mi albmogiid guovdd\u00e1\u0161 \/ Senter for nordlige folk f\u00e5r tilbakf\u00f8rt 24 gjenstander som representerer b\u00e5de materiell og \u00e5ndelig kultur.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 1800- 1900-tallet ble det samlet inn 4200 gjenstander fra hele S\u00e1pmi til Universitetets Etnografiske museum i Oslo, som senere ble del av Kulturhistorisk Museum. Gjenstandene ble etter hvert deponert til Norsk Folkemuseum. Denne samiske samlingen i Oslo ble i hovedsak innsamlet f\u00f8r man hadde egne samiske institusjoner. Samarbeidsavtalen B\u00e5\u00e5stede- tilbakf\u00f8ring av samisk kulturarv <\/em>ble ble signert av S\u00e1mediggi\/ Sametinget, Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk Museum i 2012. 1 juni 2019 ble denne historiske avtalen om tilbakef\u00f8ring av rundt 1600 gjenstander fra Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum til de samiske museene i Norge, underskrevet i Guovdageaidnu\/Kautokeino.<\/p>\n\n\n\n

Den tilbakef\u00f8rte kulturarven skal innlemmes i sine opprinnelige spr\u00e5k- og kulturmilj\u00f8, og blant annet bidra til revitalisering av kunst- og kulturuttrykk, duodji og spr\u00e5k. Slik blir gjenstandene en viktig kunnskapsbase for det samiske folk, som gjennom tidene har mistet mye som f\u00f8lge av fornorskning og krig.<\/p>\n\n\n\n

24 gjenstander til <\/strong>S\u00e1mi albmogiid guovdd\u00e1\u0161 \/ Senter for nordlige<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

S\u00e1mi albmogiid guovdd\u00e1\u0161 \/ Senter for nordlige folk er forvalter av regional sj\u00f8samisk kulturarv og kulturelle uttrykk, og f\u00e5r tilbakef\u00f8rt 24 kulturhistoriske gjenstander som er blitt registrerte samlet inn i v\u00e5rt virkeomr\u00e5de. Dette omfatter  Kv\u00e6nangen, K\u00e5fjord, Storfjord, Lyngen, Balsfjord, Ullsfjord, Troms\u00f8- og Bardu-omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

Gjenstandene representerer b\u00e5de materiell og \u00e5ndelig kultur. De har tilh\u00f8righet i regionen, i kommuner og i samfunn, og n\u00e5r gjenstandene plasseres i en kulturell og historisk sammenheng bringer de kunnskap og viten om levek\u00e5r, \u00f8konomi, stedstilknytning, og kulturell tilh\u00f8righet.<\/p>\n\n\n\n

Gjennom gjenstandene formidles duodji- og h\u00e5ndverkstradisjoner, livsgrunnlag og ressursbruk knyttet til naturalhusholdning og tradisjonell n\u00e6ringsut\u00f8velse som jordbruk, fiske og fangst og reindrift. De er samtidig b\u00e6rere av tradisjonelle former, symbolikk, ornamentikk og troselementer. Dette er av stor verdi for den regionale befolkningens kulturforst\u00e5else, lokale kultur og identitet. De bidrar til \u00e5 fortelle v\u00e5r kystsamiske historie og m\u00f8ter mellom folk og kulturer.<\/p>\n\n\n\n

Presentasjon av gjenstandene<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Duodji- og h\u00e5ndverkstradisjoner  <\/strong><\/h5>\n\n\n\n

En del av gjenstandene som Davvi \u00e1lbmogiid guovdd\u00e1\u0161\/ Senter for nordlige folk f\u00e5r tilbakef\u00f8rt, kan knyttes til forskjellige duodji- og h\u00e5ndverkstradisjoner. Slike tradisjonelle gjenstander kan fortelle oss mye om menneskenes evne til \u00e5 tilpasse seg, og skape utfra ressurstilgang. Samtidig gir de oss identitet og tilh\u00f8righet til samisk kultur, som i fornorskningsperioden holdt p\u00e5 \u00e5 forsvinne ut av v\u00e5r hverdag. Tradisjonell kunnskap gikk tapt, b\u00e5de hvordan vi lager redskaper og hvordan vi bruker dem, og hvilken betydning slike gjenstander hadde for tilh\u00f8righet og identitet, til natur, landskap, steder, og i forst\u00e5else av hvordan hele tilv\u00e6relsen hang sammen.<\/a><\/p>\n\n\n\n

NFSA.1113  Guottahat \/ beltering<\/h5>\n\n\n\n
\n\"Guottahat\n\n\n\n
Guottahat \/ beltering. Foto: Anne-Lise Reinsfelt \/ Norsk folkemuseum.<\/strong><\/figcaption>\n<\/figure>\n\n\n\n

Guottahat \/ belteringen er laget i st\u00f8pt messing. Den er dekorert med relieff, en rund plate med et fabeldyr, b\u00f8yle i kanten og tverrstilt \u00f8ye i motsatt retning. Bredden er 6.2 cm og tykkelsen 4 mm. Belteringer ble festet i beltet og gjorde det enkelt \u00e5 ha n\u00f8dvendig utstyr som kniv, saks og sysaker lett tilgjengelig i ut\u00f8velse av hverdagens duodji og annet arbeid. Niibeguottahat<\/em> er betegnelse brukt i eldre museumsprotokoller, og beskrives brukt i beltet som en knivholder. (K\u00e1ren Elle Gaup, 29.6.2017).
NFSA.1113 guottahat \/ belteringen er innkommet til Universitetets Etnografiske Museum i 1908 fra diakon i samemisjonen Bertrand M. Nilsen. I brevet fra Nilsen, som inkluderte liste over innsamlede gjenstander (22\/1908), st\u00e5r det at denne belteringen er funnet p\u00e5 Duikk\u00e1\u0161muotki\/ Alteidet, N\u00e1vuotna\/ Kv\u00e6nangen, Nord-Troms. Disse omr\u00e5dene har v\u00e6rt, og er fortsatt, sommerbeiteomr\u00e5der for reindriftsfamilier fra Kautokeino. Eieren av belteringen er ukjent.<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 1573 N\u00e1llogoahti \/ n\u00e5lehus<\/strong><\/h5>\n\n\n\n
\"N\u00e1llogoahti\/
N\u00e1llogoahti\/ n\u00e5lehus. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

N\u00e1llogoahti\/ n\u00e5lehus er tradisjonelt brukt til \u00e5 oppbevare syn\u00e5ler og senetr\u00e5d i. Selve n\u00e1llogoahtien\/ n\u00e5lehuset er laget av horn\/ bein, og har en n\u00e5lepute av skinn og klede som kan trekkes inn i huset. N\u00e5leputens skinnsnor har en perle av horn satt inn i overkant av n\u00e5lehuset, i enden er det festet en ring av horn.  Lengde p\u00e5 n\u00e5lehuset er 22,2 cm, og ringen i enden er 2,3 cm. B\u00e5de n\u00e5lehuset og ringen er ornamenterte.<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 1574 N\u00e1llogoahti\/ n\u00e5lehus har innskrift: O J N. 1910, som indikerer at gjenstanden erlaget i 1910. Den ble innsamlet i S\u00e1la\u0161v\u00e1ggi\/ Tromsdalen, Romssa\/ Troms\u00f8 og solgt til Universitetets Etnografiske Museum i 1918 av emiss\u00e6r Lars Larsen.<\/p>\n\n\n\n

\"En
En person arbeider med skinn. Olderdalen, K\u00e5fjord, Troms 1947. Foto: Anna Grost\u00f8l \/ Norsk Folkemuseum<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

N\u00e1llogoahti\/ n\u00e5lehuset er en praktisk gjenstand som er lett \u00e5 b\u00e6re med seg. Gjenstanden forteller ogs\u00e5 om historiske n\u00e6re relasjoner og samhandling mellom reindriftssamer og fastboende samiske befolkningsgrupper.<\/p>\n\n\n\n

Fotografiet viser en kvinne som arbeider med duodji, og som viser frem sin beltering i horn til fotografen. I belteringen er det festet n\u00f8dvendige duodjiredskaper som n\u00e5lehus og saks.<\/p>\n\n\n\n

Fotografiet er fra Anna Grost\u00f8ls samlinger (Norsk Folkemuseum). Grost\u00f8l var l\u00e6rer og folkelivsgransker som samlet kunnskap om husflid og h\u00e5ndverksteknikker og arbeidsformer fra hele landet. Samlingen inneholder fotomateriale og notater fra hennes arbeid i Troms og Finnmark 1947 \u2013 1955.<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 1568 Duhp\u00e1tbursa \/ tobakkspung<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Tradisjonelt har punger og poser blitt laget i forskjellige st\u00f8rrelser og utforminger etter hva de skulle brukes til. De ble ofte fint utformet og vakkert dekorerte. Sm\u00e5 punger ble ofte b\u00e5ret rundt halsen for \u00e5 frakte forskjellige verdisaker og annet, slik som fyrt\u00f8y og tobakk.<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 1568 duhp\u00e1tbursa\/ tobakkspungen er laget av reinskinn og dekorert med r\u00f8dt ullstoff og sikksakk bord i gult og bl\u00e5tt, og dusker av ullgarn i r\u00f8d, gul og bl\u00e5 farge. Pungen lukkes med et b\u00e5nd av tvunnet ullgarn, og har en skinnsnor den henger i. Lengde 20 cm og bredde, uten dusker, 13,5 cm. NFSA. 1568 ble innsamlet i S\u00e1la\u0161v\u00e1ggi\/ Tromsdalen, Romssa\/ Troms\u00f8 og solgt til Universitetets Etnografiske Museum i 1918 av emiss\u00e6r Lars Larsen.<\/p>\n\n\n\n

\"Tobakkspung.
Tobakkspung. Foto: Anne-Lise Reinsfelt \/ Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"To
To unge samiske menn med tobakkspunger og piper. Tittel: Lapper. Norge. Postkort skapt av Mittet & Co, mellom 1900 og 1910. Universitetsbiblioteket i Bergen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
NFSA. 3138  Niikun\/ b\u00e5ndgrind<\/strong><\/h5>\n\n\n\n
\"Niikun\/
Niikun\/ b\u00e5ndgrind. Foto: Norsk Folkemuseum. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

B\u00e5ndgrinder har v\u00e6rt viktig i tilvirkning av n\u00f8dvendige tekstiler som blant annet komagband og i grenevevingens renningsprosess.<\/p>\n\n\n\n

Denne lille niikun\/ b\u00e5ndgrinda laget av horn. Den b\u00e6rer preg av \u00e5 v\u00e6re mye brukt og er blitt reparert med st\u00e5ltr\u00e5d. Lengde er 12,2 cm. og bredde 7 cm, den har 12 spalter med dobbelt sett med hull. NFSA. 3138 ble samlet inn fra Ytre Bakkemo g\u00e5rd, Biert\u00e1v\u00e1rri\/ Birtavarre, G\u00e1ivuotna\/ K\u00e5fjord, og innkom til Norsk Folkemuseum i 1952.<\/p>\n\n\n\n

\"Petra
Petra Nilsen fra Sk\u00e1rfv\u00e1ggi\/ Skardalen, G\u00e1ivuotna\/ K\u00e5fjord, vever komagb\u00e5nd. Foto: Anna Grost\u00f8l i 1949 \/ Nord Troms museum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Greneveving<\/h5>\n\n\n\n

Naturalhusholdningen var basert p\u00e5 sm\u00e5 ressurser som ble fullt ut utnyttet. R\u00e1tnugo\u0111\u0111in\/ greneveving er en unik samisk duodjitradisjon med r\u00f8tter tilbake til forhistorisk tid. R\u00e1nu\/ grener har i \u00e5rhundrer stor betydning for samene. Grenene er laget av hjemspunnet ull, og er vannavst\u00f8tende og brukervennlige i v\u00e6r og vind. Flyttamene som kom ned til kysten var viktige brukere. De kj\u00f8pte og byttet til seg grener fra fastboende samer, og brukte dem som overbredsel til \u00e5 sove under. Den l\u00e5 i kj\u00f8resleden b\u00e5de hos skysskaren med hest og i reinsleden og pakkpulken. Grener som begynte \u00e5 bli slitte ble sydd sammen til vintertelt-duk.<\/p>\n\n\n\n

Vevem\u00e5ten er av stor kulturhistorisk verdi. Den kan f\u00f8res langt tilbake i tiden, til antikkens Grekenland og opp til Danmark i bronsealderen. I Nord Troms og Finnmark har den eksistert fra forhistorisk tid.<\/p>\n\n\n\n

R\u00e1tnu\/ grener veves p\u00e5 en enkel oppstadvev, r\u00e1tnostuolet\/ grenestol, v\u00e1rfi\/ renningen blir laget ved \u00e5 samtidig veve en kantbord som sys fast til bommen. Tradisjonell greneveving p\u00e5 oppstadvev er fortsatt en levende tradisjon i Olmm\u00e1iv\u00e1ggi\/ Manndalen, men r\u00e1nut\/ grener er blitt  vevd i kystomr\u00e5dene i nord Troms og Finmark opp til 1940- 50 \u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n

NF.1930-0122  R\u00e1tnu\/ grene<\/strong><\/h5>\n\n\n\n
\"NF.1930-0122
NF.1930-0122 R\u00e1tnu\/ grene<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dette er en r\u00e1tnu\/ grene av eldre type. Denne typen, med listo \u2013 brede, kontrastfargete striper oppe og nede, og alternerende enkle border, var vanlige f\u00f8r krigen. Bunnfargen er naturhvit med to typer alternerende border i natursvart. Lengde 204 cm, bredde 143 cm (bredeste parti). Grena er innkj\u00f8pt i D\u00e1lo\u0161v\u00e1ggi\/ Olderdalen, G\u00e1ivuotna\/ K\u00e5fjord fra Alette Pedersen i 1930.<\/p>\n\n\n\n

\"Detalj
Detalj av R\u00e1tnu\/ grene. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

NFSA. 2734 R\u00e1tnu\/ grene<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Naturhvit r\u00e1tnu\/ grene av eldre type fra G\u00e1ivuotna\/ K\u00e5fjord. R\u00e1tnu\/ grena er naturhvit med sauesvart listo og m\u00f8nsterstripe som gjentas. Lengde 192 cm, bredde 140 cm.<\/p>\n\n\n\n

Den ble deponert fra Universitetets Etnografiske Museum i 1950, og funnet i Norsk Folkemuseums magasin uten nr. i 1991.<\/p>\n\n\n\n

\"NFSA.
NFSA. 2734 R\u00e1tnu\/ grene<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Johanna
Johanna Lindvall vever grene i D\u00e1lo\u0161v\u00e1ggi\/ Olderdalen, G\u00e1ivuotna\/ K\u00e5fjord. Greneveven er satt opp mot husets yttervegg. Fotografiet er tatt ca. 1920 av Sigvald Liljedal. Nord Troms museum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

NFSA. 2733  R\u00e1tnu\/ grene<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"NFSA.
NFSA. 2733 R\u00e1tnu\/ grene<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

R\u00e1tnu\/ grena er av eldre grenetype, og har tradisjonell naturhvit bunnfarge og en gjentagende m\u00f8nsterstripe i sauesvart. Begynnelsen og slutten p\u00e5 grena er markert med enkle striper i svart. NFSA. 2733 er innkj\u00f8pt i Olmm\u00e1iv\u00e1ggi \/ Manndalen, G\u00e1ivuotna \/ K\u00e5fjord.  Den er funnet uten nummer under rydding i teppemagasinet p\u00e5 Norsk Folkemuseum. Katalogisert aksesjon 1800 \u2013 1900.<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 3451<\/strong> r\u00e1tnu\/ grene<\/h5>\n\n\n\n
\"NFSA.
NFSA. 3451 r\u00e1tnu\/ grene<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Naturhvit r\u00e1tnu\/ grene i med gjentagende m\u00f8nsterbord i sauesvart fra Olmm\u00e1iv\u00e1ggi\/ Manndalen, G\u00e1ivuotna \/ K\u00e5fjord. Denne grena er av en mer standardisert type, uten listo og med bredere striper, som ble mer vanlig fra 1950 tallet. Innkj\u00f8pt til Norsk Folkemuseum i 1955.<\/p>\n\n\n\n

R\u00e1tnu \/ grena er produsert av Anne Hansen, Olmm\u00e1iv\u00e1ggi \/ Manndalen, og er 220 cm lang og 140 cm bred. Hele fremstillingen av grena, spinning, renning og veving er dokumentert, fotografert og delvis filmet av Marta Hoffmann i 1955. Hoffmann var konservator og tekstilforsker ved Norsk Folkemuseum, og jobbet spesielt med husflid, tekstiler og fremstillingsprosesser av tekstiler. Hun var involvert i revitaliseringen av grenevev tradisjonen i Olmm\u00e1iv\u00e1ggi \/ Manndalen etter 2. verdenskrig.<\/p>\n\n\n\n

\"Anne
Anne Hansen knytter grenteppets renning til bommen. Manndalen 1955. Foto: Marta Hoffmann \/ Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/a>
Klestradisjoner<\/strong><\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 Norsk Folkemuseum finnes det lite gjenstandsmateriale fra sj\u00f8samiske klestradisjoner som er registrert \u00e5 v\u00e6re fra v\u00e5r region, unntatt noen tradisjonelle luer, komagband og komager, deler av klesdrakten som ogs\u00e5 gikk senest ut av bruk.<\/p>\n\n\n\n

\"Same
Same og Samekone, Troms\u00f8, 1867. Akvarell av Hans Johan Fredrik Berg. Nasjonalmuseet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
NFSA. 2630  Birasgahpir<\/strong> (<\/strong>dievddo gahpir) <\/strong>\/ mannslue  <\/strong><\/h5>\n\n\n\n
\"Birasgahpir
Birasgahpir (dievddo gahpir \/ mannslue). Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Birasgahpir \/ mannslua er sydd av bl\u00e5tt ullstoff og kantet nede med r\u00f8dt og gult ullstoff. R\u00f8d dusk av ullgarn p\u00e5 toppen. H\u00f8yde 17 cm, diameter 18 cm. Denne herre\/gutte- luetypen er beskrevet brukt i kystomr\u00e5dene av Nord Troms og Finmark. Lua er innsamlet i Romsa\/ Troms\u00f8 omr\u00e5det, og er innkommet til Norsk Folkemuseum i 1950. (Deponert fra Universitetets etnografiske museum).<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 2631 Nisson gahpir<\/strong>\/ <\/strong>kvinnelue. Foto: Norsk Folkemuseum<\/strong><\/h5>\n\n\n\n
\"Gahpir\/
Gahpir\/ kvinnelue. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Nisson gahpir \/ kvinnelua er en lua i kysetype av bl\u00e5tt ullstoff og dekorert med blomsterm\u00f8nstret bomullsstoff og silkeb\u00e5nd, med en hvit blondekant framme. H\u00f8yde fra fronten og opp: 13 cm, diameter 16 cm. NFSA. Dette er en kvinneluetype som tradisjonelt er brukt av flyttsamebefolkningen som kom ned til kystomr\u00e5dene. Lignende lue av kysetype er ogs\u00e5 brukt i kystomr\u00e5dene i Nord Troms og Finnmark. Kvinnelua er innsamlet i Romsa\/ Troms\u00f8 omr\u00e5det, innkommet Norsk Folkemuseum i 1950. Deponert fra Universitetets Etnografiske Museum.<\/p>\n\n\n\n

\"Samer
Samer fra Karesuando ved gamme, p\u00e5 sommerbeite i Tromsdalen. Foto: Kulturhistorisk museum UiO.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
NFSA. 0475 Vuoktasoa\u0111is\/ h\u00e5rn\u00e5l<\/strong><\/h5>\n\n\n\n
\"Vuoktasoa\u0111is\/
Vuoktasoa\u0111is\/ h\u00e5rn\u00e5l. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vuoktasoa\u0111is\/ h\u00e5rn\u00e5len er laget i bein med to utstikkere og dekorative utskj\u00e6ringer i enden. Lengde 9,4 cm og bredde 2 cm. Gjenstanden ble innkj\u00f8pt i Romsa\/ Troms\u00f8 omr\u00e5det i mars 1907, til Universitetets Etnografiske Museum av fru Ingertha Hagemann, enke etter skogforvalter Axel Hagemann.<\/p>\n\n\n\n

Vuoktasoa\u0111is \u2013 h\u00e5rn\u00e5l innehar b\u00e5de praktiske og estetiske betydninger. Den er praktisk for \u00e5 holde h\u00e5ret p\u00e5 plass, og kan fortelle om menneskenes behov og evne til ogs\u00e5 \u00e5 dekorere en liten, enkel gjenstand.<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 2544 Sirpe \/ sigd <\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Sirpe \/ sigden best\u00e5r av et blad av jern naglet til treskaft. Bladets lengde er 21,5 cm og bredde 2,8 cm, skaftets lengde 24,3 cm og bredde 3,6 cm. Gjenstanden er innkommet til Norsk Folkemuseum i 1949, innsamlet av spr\u00e5k og kulturforsker Asbj\u00f8rn Nesheim. Den er blitt brukt i Moskavuotna\/ Ullsfjord (S\u00f8rfjorden), Ivgu\/ Lyngen.<\/p>\n\n\n\n

\"Sirpe
Sirpe \/ sigd. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Sirpe er ogs\u00e5 blitt benevnt som sennegressigd. Gjenstanden forteller ogs\u00e5 om klestradisjoner, den ble mye brukt til skj\u00e6ring av sennagress som var en n\u00f8dvendighet i fott\u00f8yet, og som ble skiftet regelmessig. Fra Ole Thomassens beskrivelser: \u00abI Lyngen tilberedes sennegress kun p\u00e5 den m\u00e5te, at den skj\u00e6res med sigd og bindes i samme form som kornb\u00e5nd, dog ikke n\u00e6r s\u00e5 tykke b\u00e5nd som kornet. Hvert b\u00e5nd deles da i to parter fra overbindingen av mot toppen. Begge parter tvinnes sammen som tau og kalles bilg\u00e1bealli<\/em>. To s\u00e5danne bilg\u00e1bealli <\/em>flettes da med en liten fingerlang flette sammen i toppen og danner da den s\u00e5kalte suoidnebilg\u00e1. <\/em>Disse t\u00f8rkes og er da ferdige til bruk\u00bb. (Thomassen 1999: 65-66).<\/p>\n\n\n\n

\"Sennagress\"
Sennegress til t\u00f8rk p\u00e5 en stokk. Olderdalen, K\u00e5fjord, Troms 1947. Foto: Anna Grost\u00f8l \/ Norsk Folkemuseum<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Skaller\"
Skaller med sennagress. eier Nord-Troms museum. Foto: Torun Olsen Wernberg<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Hverdagliv og selvberging<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

I naturalhusholdningen laget menneskene selv n\u00f8dvendige verkt\u00f8y og redskaper til bruk i hverdagen, som h\u00f8vler og kniver til forskjellig bruk. Det var ogs\u00e5 viktig \u00e5 selv kunne produsere viktige praktiske og funksjonelle bruksgjenstander, vevstoler til grenevev og skaft til verkt\u00f8y som sigd, river og \u00f8kser, og blant annet beholdere for oppbevaring og bruk i husholdningene. Slike gjenstander representerer den materielle kulturen og har en st\u00f8rre betydning i seg selv. De forteller om mennesket bak gjenstanden, bruken og hele samfunnet de var en del av. Vi kan skille ut ulike dialektomr\u00e5der og ulike kulturomr\u00e5der der det finnes samisk befolkning. Duodjigjenstander viser forskjellige stedskarakterer, som ogs\u00e5 er grunnet i skiftende kulturimpulser gjennom \u00e5rhundrer som manifesteres i dekor, utforming og ornamentikk. Mange av gjenstandene som blir tilbakef\u00f8rte, er rikt ornamenterte og er  kilder til ny kulturkunnskap.<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 0309 Niibi ja dohppa \/ kniv med slire<\/h5>\n\n\n\n
\"Kniv
Niibi ja dohppa \/ kniv med slire. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dette er en tradisjonell samisk kniv med hornslire. Sliren er gjennombrutt og vakkert ornamentert med gjennombrutte og innrissende geometriske motiv, kryss og sik sak border.<\/p>\n\n\n\n

Den gjennombrutte sliren har ogs\u00e5 en praktisk betydning, et fuktig knivblad som stappes i sliren t\u00f8rker fort med god ventilasjon. Knivens lengde er 33,6 cm og bredde 5 cm.<\/p>\n\n\n\n

Leder for Universitetets Etnografiske Museum (1877-1916), Yngvar Nielsen, kj\u00f8pte kniveni juli 1891 av samer fra Jukkasj\u00e4rvi som hadde sitt sommeropphold i Skoelvdalen, (V\u00e1rdnoljohka\/Skoelva), i Bardu.  \u00abEt Till\u00e6g til disse lappiske Samlinger erhvervedes i Juli 1891, paa en kortere Reise, som Dr. Nielsen den Gang foretog i Troms\u00f8 Amt, ved et Bes\u00f8g hos Lapper fra Jukkasjervi, der havde sit Sommerophold i Skoelvdalen, ved Bardudalen\u00bb. (Nielsen Y. Universitetets Ethnografiske Samlinger 1857-1907 <\/em>s. 74).<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 0301<\/strong> \u010doarvebaste\/ hornskje<\/h5>\n\n\n\n
\"Hornskje\"
\u010doarvebaste\/ hornskje. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Liten tradisjonell samisk \u010doarvebaste\/ hornskje. Skaftet er ornamentert med gjennombrutte runde og trekant ornamenter, og innrissede linjer som f\u00f8lger formen. Horn\u00adskje er et eksempel p\u00e5 en gjenstand som samer utviklet tidlig, samiske skjeer er kjent for \u00e5 v\u00e6re korte i skaftet, og selve skjeen kan v\u00e6re avlang, rund, eller p\u00e6reformet. Hornskjeen, NFSA. 0301, forteller om samisk estetisk formspr\u00e5k som g\u00e5r langt tilbake i historien, formen og ornamentering er bevart i produksjonen av skjeer ogs\u00e5 i dag. Denne skjeen ble innkj\u00f8pt til Universitetets Etnografiske Museum, i juli 1891 av Yngvar Nielsen, p\u00e5 reisen han gjorde til Skoelvdalen (V\u00e1rdnoljohka\/Skoelva), i Bardu.<\/p>\n\n\n\n

\"Leirplass\"
Samisk leirplass i Sk\u00f8elvdalen i dav\u00e6rende Dyr\u00f8y herred, Troms. Telt. Lavvo.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Niibi ja dohppa \/ kniv med slire og  \u010doarvebaste\/ hornskje er blant de kulturhistoriske gjenstandene som forteller om reindriftas utbredelse og kommunikasjon mellom forskjellige folkegrupper som levde side ved side langs kysten deler av \u00e5ret. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

NFSA. 3134 Sk\u00e1hppu\/ eske<\/strong><\/h5>\n\n\n\n
\"Sk\u00e1hppu
Sk\u00e1hppu \/ eske. Foto: Norsk folkemuseum<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

NFSA. 3134 er en vakker liten sk\u00e1hppu\/ eske med lokk av tre. B\u00e5de esken og lokket er sveipet og sammenf\u00f8yd med sm\u00e5 nagler og messingtr\u00e5d. Lengde 26 cm, h\u00f8yde 10,5 cm og bredde 12 cm. Esken og lokket er meget rikt dekorert med utskj\u00e6ringer. Ornamentikken er av nordsamisk type, st\u00f8rre motiv som sirkelornamenter og flettem\u00f8nster i kvadratiske former er satt sammen med mindre m\u00f8nsterelementer, og parallelle linjer satt sammen til sikksakkborder og. NINTSLIK 81 er innskrevet p\u00e5 esken. Dette er en meget gammel gjenstand og er registrert i Norsk Folkemuseums arkiv som muligens \u00e5 v\u00e6re fra 1781. Den er opplyst \u00e5 v\u00e6re fra Njoaski\/ Njosken, Moskavuotna\/ Ullsfjord.<\/p>\n\n\n\n

\"Melkeprodukter
Melkeprodukter til avkj\u00f8ling, i D\u00e1lo\u0161v\u00e1ggi\/ Olderdalen, G\u00e1ivuotna \/ K\u00e5fjord. Foto Anna Grost\u00f8l, 1949. Nord Troms museum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
NFSA. 1564 G\u00e1femillu \/ kaffekvern<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

G\u00e1femillu\/ kaffekvern er en avlang kvern i treverk med beholder samt rulle med h\u00e5ndtak. H\u00e5ndtaket har enkle innrissinger. Beholderens lengde: 26,4 cm og bredde 5,2 cm. Bredde p\u00e5 rullen inkludert h\u00e5ndtak er 16,5 cm. Kvernen ble innsamlet i B\u00e1hccavuotna \/ Balsfjord omr\u00e5det og solgt til Universitetets Etnografiske Museum i 1918, av emiss\u00e6r Lars Larsen.  <\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"Kaffekvern\"
G\u00e1femillu \/ kaffekvern. Foto: Norsk folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

En lik type kvern er beskrevet av Konrad Nielsen som redskap til \u00e5 knuse kaffeb\u00f8nner med (Nielsen 1979: 373). I skolel\u00e6rer Ole Thomassens nedtegnelser fra 1896-98 beskriver hvordan man bruker en slik kaffemorter:<\/p>\n\n\n\n

\n

Kaffeb\u00f8nnene knuses i allminnelighet i kvern. Tildels, dog sjelden har jeg sett dem knust i egen sort morter. Den bestod av en liten kubbe av bjerk, innvendig formet som en trakt dog s\u00e5, at hullet, som i sin innerste ende smalnes sterkt av, var dog ikke gjennom hele kubben. Den s\u00e5kalte vrider, ogs\u00e5 av bjerketre, var kun som en nagl omtrent like tykk i begge ender og s\u00e5pass lang at man hadde godt tak \u00e5 holde i den, samt i s\u00e5pass tykkelse at den s\u00e5n\u00e6r fylte ut hullets nederste ende. Vrideren ble da stukket f\u00f8rst inn i hullet, s\u00e5 at enden hvilte i hullets bunn, deretter hadde man kaffeb\u00f8nner i trakthullet. Vriderens \u00f8verste ende gripes godt fast og f\u00f8rtes rundt, s\u00e5 at sirkelen ikke skaves st\u00f8rre, enn det med letthet lar seg gj\u00f8re, liksom den ogs\u00e5 stadig under vridningen trykkes ned mot hullets bunn. Knusingen av kaffeb\u00f8nnene foregikk s\u00e5ledes nederst i hullet. Det gikk noks\u00e5 fort og noks\u00e5 lett \u00e5 male kaffeb\u00f8nner med s\u00e5dan morter.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Ole Thomassen. Lappernes forhold.<\/em> S\u00e1mi Giellaguovdd\u00e1\u0161\/ Samisk spr\u00e5ksenter, G\u00e1ivuona suohkan\/ K\u00e5fjord kommune 1999. S. 58).<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 2547  Heavval \/ h\u00f8vel<\/strong><\/h5>\n\n\n\n
\n
\"Heavval
Heavval \/ h\u00f8vel. Foto: Norsk folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Heavval, h\u00f8velen er innsamlet av Asbj\u00f8rn Nesheim i Biert\u00e1v\u00e1rri \/ Birtavarre, G\u00e1ivuotna\/ K\u00e5fjord, 1949. Dette er en kvadratisk h\u00f8vel i bj\u00f8rk med smalt skj\u00e6reblad av smidd jern. Lengde 21,8 cm., bredde 7 cm.<\/p>\n\n\n\n

H\u00f8vler ble blant annet brukt til snekring, tilvirkning av b\u00e5ter, sleder, n\u00f8dvendige redskaper av forskjellige slag og til reparasjoner. H\u00f8vler ble laget etter hva de skulle brukes til, og denne h\u00f8velen er betegnet som skih\u00f8vel i eldre museumsprotokoller. Den er beskrevet som rik`ko-h\u00e6vval,<\/em> (rihkkoheavval)<\/em>, en h\u00f8vel til \u00e5 lage fordypninger med i Konrad Nielsen, Systematisk del 1979. 390 l, s. 257.<\/p>\n\n\n\n

Jakt og fangst<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Beskrivelser fra tidlige tider forteller at regionen var rik p\u00e5 villrein, bj\u00f8rn, oter, rev, ekorn, bever og ryper, og stedsnavn som for eksempel Goddej\u00e1vri\/ Villreinvannet og \u010cavkkus\/ Oteren gir informasjon om jakt og fangstomr\u00e5der. Arkeologiske funn forteller om en utbredt jakt- og fangstkultur der pelsdyrhandelen ga god \u00f8konomisk utbytte. Pels ble omsatt p\u00e5 markeder og gjennom skatteoppkrevere. Skolel\u00e6rer Ole Thomassen gir gode beskrivelser av fangstredskaper og bruken av disse i gamle dager, i Lappernes forhold, <\/em>1999, s. 78-86.<\/p>\n\n\n\n

Blant gjenstandsmaterialet som skal tilbakef\u00f8res finnes det jakt og fangstutstyr som var viktige i tradisjonelle n\u00e6ringsut\u00f8velser, og ble ofte tilvirket av jegere og h\u00e5ndverksut\u00f8vere lokalt.<\/p>\n\n\n\n

\"Motiv
Motiv fra nordre del av Skibotn Markedsplass. Foto: J\u00f8rgen Wickstr\u00f8m, 1883 \/Nord Troms museum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
NFSA. 1728 <\/strong>Ri\u0161\u0161agohppu\/ svovelkopp med <\/strong>fyrt\u00f8y <\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Denne lille ri\u0161\u0161agohppu\/ svovelkoppen er utsk\u00e5ret i tre og inneholder svovel, fyrt\u00f8y og er et fint eksempel p\u00e5 redskap man laget ut fra behov. Fyrt\u00f8yet ble oppbevart i egen pose, dollabursa,<\/em> sammen med fyrst\u00e5l og et lite stykke flint. Ri\u0161\u0161agohppu \/ svovelkoppens m\u00e5l er 3 cm i diameter og h\u00f8yde 1,2 cm. Den er innkommet til universitetets etnografiske museum fra Oamasvuotna \/ Storfjord i 1931.<\/p>\n\n\n\n

\"Ri\u0161\u0161agohppu\/
Ri\u0161\u0161agohppu\/ svovelkopp med fyrt\u00f8y. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
NFSA. 3130 Bivdo\u00e1vvi osiiguin \/ jaktbelte med utstyr<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Bivdo\u00e1vvi osiiguin\/ jaktbeltet med utstyr best\u00e5r av 3 horn, en liten beholder av bein og en skinnpung som er festet med l\u00e6rreimer til et vevd band. Et av hornene er ornamentert, og innfelt i jaktutstyret er innskriftene: a)IONACD c)ON.<\/p>\n\n\n\n

\"Jaktbelte\"
Bivdo\u00e1vvi osiiguin \/ jaktbelte med utstyr. Foto: Norsk Folkemuseum<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jaktutstyret er er brukt i Moskavuotna \/ Ullsfjord (S\u00f8rfjorden), Ivgu\/ Lyngen. Den er innkommet til Norsk Folkemuseum i 1952. If\u00f8lge Spr\u00e5kforsker Konrad Nielsens beskrivelser av jaktuttstyr i Lappisk ordbok. Systematisk del,<\/em> bestod slike jaktutstyr av: \u00abkrutthorn, knallhorn, kulepung hvori ogs\u00e5 stry til \u00e5 pusse gev\u00e6r med, to kruttm\u00e5l av reinhorn (det lille til fugl, det store + det lille til bj\u00f8rn), i midten et kruttm\u00e5l til fugl, med en tapp til \u00e5 regulere kruttmengden\u00bb. (Nielsen 1979: 392 (170).<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 2546     Buoiddaruovdi \/ r\u00f8yskattsaks<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Buoiddaruovdi \/ r\u00f8yskattsaksen er smidd og klinket, og best\u00e5r av en fj\u00e6rst\u00e5lkonstruksjon med buer som klapper sammen ved kontakt med en bunnbrikke. H\u00f8yde 8 cm, bredde 10,2 cm og lengde 25,5 cm. Ole Thommasen (1999:80) beskriver at ogs\u00e5 st\u00f8rre dyr som bj\u00f8rn, ulv, jerv, rev og oter ble fanget i lignende saks. Skinn fra store og sm\u00e5 dyr var av stor betydning i pelsdyrhandelen. Buoiddaruovdi \/ r\u00f8yskattsaksen er innsamlet av dr. Asbj\u00f8rn Nesheim i Biert\u00e1v\u00e1rri\/ Birtavarre, G\u00e1ivuotna\/ K\u00e5fjord, 1949. Den er innkommet til Universitetets Etnografiske Museum i 1949. Nesheim ble som ansatt som bestyrer for den nylig opprettede samiske avdelingen ved Norsk Folkemuseum i 1951.<\/p>\n\n\n\n

\"Buoiddaruovdi
Buoiddaruovdi \/ r\u00f8yskattsaks som er sammenklappet. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
NFSA. 1416 <\/strong>\u010ceavrastohkka \/ oterstokk, <\/strong>oterfelle<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Trekantet \u010deavrastohkka \/ oterstokk, oterfelle med separat del til agnfeste, laget av tre med tvunnet tau og jernnagler. Lengde 115 cm, h\u00f8yde 75 cm og tykkelse 14 cm, og lengde agnfeste er 36,5 cm. \u010ceavrastohkka \/ oterstokken, oterfellen er fra Bassevuovdi\/ Helligskogen, Oamasvuotna\/ Storfjord. Den ble kj\u00f8pt inn til Universitetets Etnografiske Museum i 1912 av diakon Bertrand M. Nilsen.<\/p>\n\n\n\n

\"\u010ceavrastohkka
\u010ceavrastohkka \/ oterstokk, oterfelle oppsl\u00e5tt. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Skolel\u00e6rer Ole Thomassen, beskriver bruk av \u010deavrastohkka \/ oterfelle i Lyngen Herred i sine nedtegnelser fra 1896-98:<\/p>\n\n\n\n

\n

Oter fanges ogs\u00e5 med den s\u00e5kalte stokk \u2013 \u010deavrastohkka- <\/em>en slags fallinnretning anbrakt i \u00e5pningen av hullet, hvor oteren om dagenhar sitt tilhold og best\u00e5r av to ca Meterlange trestokker av bjerketre, i den ene ende festet sammen med en gjenge. Indre siden av begge stokker er forsynt med ca 5 cm lange jernpigger. Den ene av disse, grunnstokken, festes godt med stener tvers over hullts \u00e5pning, hvorimot den andre, \u00f8verstokkens ene ende med dertil anbrakt stentyngde balanseres opp s\u00e5ledes, at n\u00e5r oteren begynner \u00e5 trenge seg inn i hullet, faller stokken ned og oteren klemmes derimellom.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Thommassen 1999. Lappenes Forhold<\/em> s 80-81<\/p>\n\n\n\n

\u00c5ndelig kultur<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Blant mennesker som alltid har levd i n\u00e6r kontakt med naturen blir deres \u00e5ndelige forestillinger sterkt preget av dette. I samenes verdensbilde var naturen fylt av makter og krefter som menneskene m\u00e5tte forholde seg til. Den fysiske og \u00e5ndelige kontakten med naturen var n\u00f8dvendig for \u00e5 leve, det var i naturen de fant sine holdepunkter.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5ndelig kultur har basis i v\u00e5re regionale landskap og de livsvilk\u00e5r som har formet verdensbilder, tro og livssyn, som fortsatt er med oss i dag. Gjenstander som tilbakef\u00f8res er b\u00e6rere av elementer fra gammel samisk naturreligion, skikker og tradisjoner. Helbredelsestradisjoner er viktige elementer i dette, noe et koppehorn illustrerer.<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 3129 Guhppen<\/strong>\u010doarvi \/ <\/strong>koppeh<\/strong>o<\/strong>rn<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"Guhppen\u010doarvi
Guhppen\u010doarvi \/ koppehorn. Foto: Norsk folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

NFSA. 3129 Guhppen\u010doarvi\/ koppehorn er av horn og er forseggjort med tilsk\u00e5ret tut og er ornamentert med striper \u00f8verst. Lengde 10,5 cm og \u00f8verste bredde er 5 cm. Gjenstanden er blitt brukt i Njoaski \/ Njosken, Moskavuotna \/ Ullsfjord. Den er produsert av Ole F. Nilsen, S\u00f8rstraumen, og er innkommet til Norsk Folkemuseum i 1952.<\/p>\n\n\n\n

Koppehorn ble brukt til helbredelse \/ kurering. Kopping som metode til helbredelse er beskrevet av Ole Tommassen i Lappernes forhold <\/em>: \u00abKopping anvendes under s\u00e5dane tilfeller n\u00e5r smertene samlet seg mere p\u00e5 et bestemt sted i legemet, og ble anvendt der hvor smertene hadde sitt sete for eksempel ved hodepine, ryggsmerter, brystsmerter, smerter i armene og til tider ved \u00f8ye- og \u00f8rebetennelser \u00ab. (1999: 116).<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 0139<\/strong> Einnostan\u00e1vvi \/ sp\u00e5domsbelte<\/h5>\n\n\n\n

Einnostan\u00e1vvi\/ sp\u00e5domsbelte er en gjenstand vi betegner som sv\u00e6rt unik. Den knyttes til samenes gamle naturreligion. Fra v\u00e5r region er dette en sjelden, s\u00e6regen og kostbar gjenstand, og det er stort at den tilbakef\u00f8res til det omr\u00e5det den h\u00f8rer hjemme i.<\/p>\n\n\n\n

Einnostan\u00e1vvi \/ sp\u00e5domsbeltet er et bredt skinnbelte, med p\u00e5monterte skinnsnorer med skinnposer og steiner (bergarter\/gemmer\/jett) med fossile avtrykk. Det er ca. 54,5 cm lang og 5,4 cm bredt. Beltet er ornamentert med symbolske figurer innrisset i l\u00e6ret: hjerter gjennombrutt med linjer, et altseende-\u00f8ye i en trekant med kors p\u00e5 sidene og streker i forskjellige lengder. I alt fire stener og \u00e5tte sm\u00e5 skinnposer, eller stykker av slike, var p\u00e5montert beltet. Einnostan\u00e1vvi \/ sp\u00e5domsbelte er fra Bassevuovdi \/ Helligskogen, Oamasvuotna \/ Storfjord. Sp\u00e5domsbeltet er fra ca. 1750 og innkommet til Universitetets Ethnografiske Samlinger i 1903.<\/p>\n\n\n\n

\"Einnostan\u00e1vvi\/
Einnostan\u00e1vvi\/ sp\u00e5domsbelte. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dette einnostan\u00e1vvi\/ sp\u00e5domsbeltet er benevnt som Kvindeb\u00e6lte<\/em> af L\u00e6der<\/em> og runering<\/em> i eldre museumsprotokoller. Det er blitt beskrevet som brukt til helbredelse og til \u00e5 se inn i fremtiden. Yngvar Nielsen, historiker og leder for Ethnografisk Museum, 1877-1916, har beskrevet einnostan\u00e1vvi\/ sp\u00e5domsbeltet: \u00bb Gjennom Konferense med QUIGSTAD er det senere brakt paa det rene, at den slik at tage Varsler om kommende Ting ved at se gjennem et Kvindeb\u00e6lte, virkelig har v\u00e6rt kjendt av Lapperne, om en kun sj\u00e6lden n\u00e6vnt. S\u00e5\u00e5ledes er det rimligt, at der her er erhvervet endog et meget v\u00e6rdifuldt Stykke, der belyser gammel Lappisk Overtro\u00bb. (Nielsen 1907: 94f.).<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 1579 \u0160iella\/ s\u00f8lvkule, s\u00f8lvdolp<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

NFSA. 1579 \u0160iella\/ s\u00f8lvkule, s\u00f8lvdolp er laget av s\u00f8lv og har ringfester i begge endene samt en flat ring i nederste feste. Kulens lengde er 3,4 cm og diameter 1,3 cm. \u0160iella\/ s\u00f8lvkulen ble innsamlet i S\u00e1la\u0161v\u00e1ggi\/ Tromsdalen, Romssa\/ Troms\u00f8, og solgt til Universitetets Etnografiske Museum i 1918 av emiss\u00e6r Lars Larsen. \u0160iella \/ s\u00f8lvkuler er blitt beskrevet som beskyttende og lykkebringende amuletter, og som komsekuler. (Begrepet njiehceboallu brukes ogs\u00e5 om slike komsekuler. Referanse: Duodjeinstituhtta, Kautokeino. K\u00e1ren E. Gaup, 22.5.2017).<\/p>\n\n\n\n

\"\u0160iella\/
\u0160iella\/ s\u00f8lvkule, s\u00f8lvdolp. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

S\u00f8lvkuler, s\u00f8lvdolper er ogs\u00e5 brukt som pynt p\u00e5 silbarahka\/ s\u00f8lvkrager. Ole Thommassen  beskriver silbarahka\/ s\u00f8lvkrager i Lyngen:  \u00abP\u00e5 samme m\u00e5te utstafferes (med kr\u00e5kes\u00f8lv) et klesplagg, som kun bruktes omkring halsen av kvinnene, og hvis kanter rakk et lite stykke nedover brystet, skuldrene, hals og rygg, dog ikke s\u00e5 langt ned at man beh\u00f8vde armhuller. Den ble kun brukt til stas, og var forarbeidet av m\u00f8rkebl\u00e5tt klede med sterk for innvendig \u2026 Den festedes fortil med sm\u00e5 kulerunde s\u00f8lvdolper, som tjente til knapper. Den var kantet som oftest med fors\u00f8lvede kanteb\u00e5nd og langs kanten, samt omkring halsestykket var der ogs\u00e5 festet ovenfornevnte s\u00f8lvdolper. Dens navn var silbarahka\u00bb<\/em>. (Thomassen 1999: 40).<\/p>\n\n\n\n

\"Silbarahka\/
Silbarahka\/ s\u00f8lvkrage fra Nordiska museets samlinger: \u00abSilverkrage. Anv\u00e4nd i Senjen, Troms\u00f6, Norge vid 1800-talets b\u00f6rjan\u00bb. Foto: Mats Landin. Nordiska Museet, Stockholm.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 denne silbarahka\/ s\u00f8lvkragen som er opplyst \u00e5 v\u00e6re fra Senja i Troms, kan man se samme type \u0161iella\/ s\u00f8lvkule, s\u00f8lvdolp festet til den oppst\u00e5ende kragen.<\/p>\n\n\n\n

Kopier<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

 <\/strong>Davvi \u00e1lbmogiid guovdd\u00e1\u0161\/ Senter for nordlige folk skal f\u00e5 kopier av to gjenstander i B\u00e5\u00e5stede prosjektet.<\/p>\n\n\n\n

NFSA. <\/strong>3655<\/strong> R\u00e1tnu\/ grene<\/h5>\n\n\n\n

Denne r\u00e1tnu\/ grena med fargerike m\u00f8nsterstriper er produsert av Nils Oppervoll, Olmm\u00e1iv\u00e1ggi\/ Manndalen, G\u00e1ivuotna\/ K\u00e5fjord, 1958. Grena er i naturfarget og farget<\/p>\n\n\n\n

hjemspunnet garn, og har gr\u00e5 bunn og to alternerende m\u00f8nstrede striper i fargene svart, hvitt, r\u00f8d, gul og turkis. Den har r\u00f8d listu, bredere striper oppe og nede. Lengde 2, 10 m og bredde 1,40 m.<\/p>\n\n\n\n

\"R\u00e1tnu
R\u00e1tnu \/ grene. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Denne grena med fargestriper viser en tradisjonell bruk av farger. P\u00e5 1920-tallet ble det mulig \u00e5 f\u00e5 tak i fargestoff i pulverform -kj\u00f8pfarger- til farging av garn og stoff. De var iposer og skulle kokes sammen med en viss mengde vann, soda og salt. Grener med flere klare farger i stripene, hearvar\u00e1nut, var vanlige til 1950-tallet.<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 1570<\/strong> bearal\u010dik\u014ba silbaboaluin\/ perlekjede med s\u00f8lvkule<\/h5>\n\n\n\n

Bearal\u010dik\u014ba silbaboaluin\/ perlekjede med s\u00f8lvkule er laget av kul\u00f8rte glassperler tredd p\u00e5 hyssing. Kjedets lengde: 37 cm, perlenes diameter er 0,9 cm. Midt p\u00e5 perlekjedet er det tredd inn en s\u00f8lvkule med 5 sm\u00e5 ringer. Denne typen s\u00f8lvkuler er ogs\u00e5 kjent som komsekuler, beskyttende og lykkebringende amuletter.<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 1570 ble innsamlet i omr\u00e5det S\u00e1la\u0161v\u00e1ggi \/ Tromsdalen, Romssa \/ Troms\u00f8 av emiss\u00e6r Lars Larsen, og solgt til Universitetets Etnografiske Museum i 1918.<\/p>\n\n\n\n

\"Bearal\u010dik\u014ba
Bearal\u010dik\u014ba silbaboaluin \/ perlekjede med s\u00f8lvkule. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Gjenstanden viser til sammenheng mellom \u00e5ndelig og materiell kultur. Slike kjeder ble bruk som beskyttelse bl. annet ved \u00e5 henge p\u00e5 barnets komse.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I prosjektet B\u00e5\u00e5stede- tilbakf\u00f8ring av samisk kulturarv skal samiske kulturhistoriske gjenstander tilbakef\u00f8res til de samiske museene. Et viktig utgangspunkt har v\u00e6rt retten til \u00e5 forvalte og formidle egen kulturarv p\u00e5 egne premisser. S\u00e1mi albmogiid guovdd\u00e1\u0161 \/ Senter for nordlige folk f\u00e5r tilbakf\u00f8rt 24 gjenstander som representerer b\u00e5de materiell og \u00e5ndelig kultur. P\u00e5 1800- 1900-tallet ble det samlet… Continue reading B\u00e5\u00e5stede – tilbakef\u00f8ring av samisk kulturarv<\/span><\/a><\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":49720,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,5],"tags":[],"class_list":["post-49719","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-museum","category-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49719","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=49719"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49719\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":49761,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49719\/revisions\/49761"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/49720"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=49719"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=49719"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=49719"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}