{"id":49006,"date":"2025-02-07T13:07:00","date_gmt":"2025-02-07T13:07:00","guid":{"rendered":"https:\/\/snf.frifugl.com\/?p=49006"},"modified":"2025-10-06T13:53:11","modified_gmt":"2025-10-06T13:53:11","slug":"samisk-navnetradisjon-i-lyngenomradet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/samisk-navnetradisjon-i-lyngenomradet\/","title":{"rendered":"Samisk navnetradisjon i Lyngenomr\u00e5det"},"content":{"rendered":"

Innledning<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

P\u00e5 1970 og 80-tallet var navn som Biera\u0161 Ovll\u00e1, Buljohk \u00c1ne og Bikkul \u00c1nte vanlige i Olmm\u00e1iv\u00e1ggi (Manndalen) selv om samtalene foregikk p\u00e5 norsk. Navnene var en helt naturlig del av dagliglivet og kulturen. G\u00e5r man til andre steder finner man at dette er en muntlig navnetradisjon som er vanlig i samiske omr\u00e5der. Tradisjonen g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 bruke et eller flere navneledd foran fornavnet. Det vanligste var at man satte et foreldrenavn foran fornavnet n\u00e5r man omtalte en person. Jeg kan bruke min bestemor som eksempel. Hun ble alltid kalt M\u00e1lu Siinn\u00e1<\/em>. M\u00e1lu var mor til Siinn\u00e1. En annen ganske vanlig variant var at man satte et stedsnavn foran personnavnet. (Tabeller med samiske navn og navn p\u00e5 norsk finner du under \u00abTilleggsinformasjon\u00bb nederst i artikkelen). <\/p>\n\n\n\n

Selv om tradisjonen har v\u00e6rt benyttet over store geografiske omr\u00e5der, er det gjort lite unders\u00f8kelser eller dokumentasjon av tradisjonen. Jeg har i dette prosjektet \u00f8nsket \u00e5 dokumentere bruken av den samiske navnetradisjonen rundt Lyngenfjorden. Prosjektet har handlet om innsamling av navn og \u00e5 finne informasjon om bakgrunnen for navnene.<\/p>\n\n\n\n

If\u00f8lge Rasmussen (2012) gikk de fleste av de opprinnelige nordsamiske navnene ut av skriftlig bruk p\u00e5 15-1600-tallet. Samtidig viser hun til at det fantes en parallell muntlig navnetradisjon siden 1600-tallet. I de f\u00e5 artiklene jeg har kommet over om dette temaet, sies det at det var vanligst at fars navn blir brukt foran egennavnet. Det nevnes noen unntak, som at morens navn alltid brukes n\u00e5r barnet er f\u00f8dt utenfor ekteskap selv om faren er kjent (Solem 1933:56). <\/p>\n\n\n\n

\n\"\"\n\n\n\n
Figur 1: Unders\u00f8kelsesomr\u00e5dene avmerket med oransje skravering<\/em><\/figcaption>\n<\/figure>\n\n\n\n

Antall og eksempler p\u00e5 navn<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Totalt dokumenterte jeg 356 personer med samisk tradisjonelt navnem\u00f8nster, dvs. navn som hadde minst to ledd. Det var 280 i Olmm\u00e1iv\u00e1ggi, 68 i D\u00e1lusv\u00e1ggi (Olderdalen) og \u00e5tte i Lyngen. I tillegg til navn fra foreldre og steder, fikk noen ogs\u00e5 navn fra ektemake, slekt og annet. Av de 280 dokumenterte navnene i Olmm\u00e1iv\u00e1ggi er det 129 kvinnenavn og 152 mannsnavn. <\/p>\n\n\n\n

\n\"\"\n\n\n\n
Figur 2: Fordeling av f\u00f8rsteledd i navn fra Olmm\u00e1iv\u00e1ggi fordelt p\u00e5 kategorier<\/em><\/figcaption>\n<\/figure>\n\n\n\n

I Olmm\u00e1iv\u00e1ggi ser vi at foreldre er den klart st\u00f8rste gruppen av f\u00f8rsteledd i navnet. Hele 78,7 % av personene har f\u00e5tt navn etter foreldrene. 114 personer har f\u00e5tt f\u00f8rsteleddet i navnet etter mor og 107 har f\u00e5tt f\u00f8rsteledd etter far. Det var 35 personer som hadde et stedsnavn som f\u00f8rsteledd. Det kan se ut som det var vanlig at folk litt i utkanten av bygda ble nevnt med stedsnavn. Eksempler er V\u00e1ddj \u00c1ntun<\/em> og Skuole H\u00e1nsa<\/em>. En annen type navn er fra steder utenfor bygda. Folk som flyttet inn fikk noen ganger med seg stedsnavnet fra hjemplassen. Eksempler er G\u00e1ivuon Biera<\/em>, Buljohk \u00c1ne<\/em> og Ittarvuon Juh\u00e1n <\/em>(<\/em>Stedsnavnene kan s\u00f8kes opp p\u00e5 norgeskart.no).<\/p>\n\n\n\n

Det var sju personer i Olmm\u00e1iv\u00e1ggi, som hadde navnet fra sine ektemaker i f\u00f8rsteleddet. For to av personene er b\u00e5de det tidligere navnet og det nye navnet dokumentert. J\u00e1nna fra Vatnet het f\u00f8rst J\u00e1n I\u014bgg\u00e1 J\u00e1nn\u00e1<\/em>. Hun giftet seg med Mig\u00e1<\/em> som bodde ved Steinmoen. Etter det ble hun Mig\u00e1 J\u00e1nn\u00e1<\/em>. \u010cor I\u014bgg\u00e1 Pede<\/em>r bodde i  \u00c1hkav\u00e1ggi (Kjerringdalen) da han var ung. Mora I\u014bg\u00e1 var fra \u010corru, en h\u00f8yderygg i \u00c1hkav\u00e1ggi. S\u00e5 giftet han seg med Bikke Joh\u00e1nn\u00e1 <\/em>i H\u00e1nnosiida. Johanna var datter av Bigge<\/em>. Peder flytta til Joh\u00e1nn\u00e1 sin hjemplass og etter det ble han Bikke Peder<\/em>. Hva som gjorde at bygda ga disse personene nye navn n\u00e5r de giftet seg, har jeg ikke funnet informasjon om.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\n\"\"\n\n\n\n
Da Bertus I\u014bg\u00e1 i Olmm\u00e1iv\u00e1ggi delte av sin kunnskap for prosjektet gjorde hun det p\u00e5 samisk.<\/em><\/figcaption>\n<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

Det var 15 navn i gruppen kalt \u201cannet\u201d i Olmm\u00e1iv\u00e1ggi. Navnene her har ulik opprinnelse. Noen personer har f\u00e5tt navn fra boligen de bodde i. Et eksempel er M\u00e1rt\u00e1<\/em>, datter av Bieht\u00e1r Ovll\u00e1.<\/em> Ovll\u00e1 slo seg ned i G\u00e1iskeriidi. If\u00f8lge familien stod det en brakke etter veiarbeid p\u00e5 eiendommen da Ovll\u00e1 kj\u00f8pte den. Ovll\u00e1 la torv p\u00e5 brakka for \u00e5 isolere den og brukte den til bolig. Bygningen ble kjent som Br\u00e1hka<\/em>, M\u00e1rt\u00e1 vokste opp i den og ble derfor kalt Br\u00e1hke M\u00e1rt\u00e1<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

En annen skikk som kan nevnes er at eneste datter eller s\u00f8nn i en familie ofte ble kalt B\u00e1rdni (gutt) og Nieida (jente). Et eksempel er Girst I\u014bgg\u00e1 Nieid\u00e1<\/em>. Bestemora het Girste og mora I\u014bgg\u00e1. Jenta selv het Marie p\u00e5 norsk. Et annet eksempel er \u00c1nton, som etter andre verdenskrig ble omtalt som Sj\u00e5bakken p\u00e5 norsk. P\u00e5 samisk het han Mihk \u00c1ne B\u00e1rtni<\/em>. Han var eneste s\u00f8nn av \u00c1ne,<\/em> som igjen var datter av Migu<\/em>.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

D\u00e1lusv\u00e1ggi (Olderdalen)<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Av de 68 dokumenterte navnene i D\u00e1lusv\u00e1ggi er 22 kvinnenavn og 46 mannsnavn. 13 personer har f\u00e5tt f\u00f8rsteleddet i navnet etter mor og 29 personer har f\u00e5tt f\u00f8rsteledd etter far. Som vi ser er andelen av personer med f\u00f8rsteledd i navnet fra mor under halvparten av de med navn fra far. <\/p>\n\n\n\n

\n\"\"\n\n\n\n
Figur 3: Fordeling av f\u00f8rsteledd i navn fra D\u00e1lusv\u00e1ggi fordelt p\u00e5 kategorier<\/em><\/figcaption>\n<\/figure>\n\n\n\n

Det var 11 personer som hadde et stedsnavn som f\u00f8rsteledd i navnet. Hele sju av de elleve hadde \u010coru som f\u00f8rsteledd og var fra samme familie. Br\u00f8drene \u010cor Erik<\/em> og \u010coru Henrik<\/em> er de eldste i denne gruppa. \u010coru finnes ikke p\u00e5 kart, men det er en h\u00f8yderygg som ligger ca 800 m innenfor (s\u00f8r for) Olderdalselva. Det var sju personer i D\u00e1lusv\u00e1ggi, som hadde navnet fra sine ektemaker i f\u00f8rsteleddet. Alle sju var kvinner, dvs. at kona hadde f\u00e5tt mannen sitt navn.

Det var \u00e5tte personer i gruppen kalt \u201cannet\u201d. Tre av navnene kommer av navn med ukjent betydning, bl.a. br\u00f8drene \u010corka Per<\/em> og \u010cork Ola<\/em>. \u010cork Ola <\/em>fikk senere navnet Flynder Ola<\/em>, i alle fall p\u00e5 norsk. Han fikk det nye navnet fordi han var en sv\u00e6rt aktiv flyndrefisker. <\/p>\n\n\n\n

Lyngen \u2013 Ivgu<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

I Lyngen fikk jeg kun dokumentert \u00e5tte navn. Fra Mellomjord fikk jeg bl.a. navnene Pettu Aksel<\/em> og Rinde Petter<\/em>. Pettu Aksel<\/em> var adoptert og navnet Pettu kom opprinnelig fra Storfjord. Navnet Rinde har ukjent opprinnelse. I Gohppi (Koppangen) fikk jeg bl.a. dokumentert navnene Anton Jenssa Jenny<\/em> og Sk\u00e1idi M\u00e1lu<\/em>. Jenny fikk forleddet fra mannen hun var gift med. Sk\u00e1idi M\u00e1lu<\/em> fikk navnet fra stedet hun bodde p\u00e5 Sk\u00e1idi finnes ikke p\u00e5 kart, men l\u00e5 midt i Gohppi. <\/p>\n\n\n\n

En informant i Gohppi er f\u00f8dt i 1932. Hun behersket ikke samisk selv, men foreldrene hennes hadde snakket samisk n\u00e5r ikke ungene skulle forst\u00e5. Dette tyder p\u00e5 at fornorskningen slo inn tidligere i Lyngen enn i K\u00e5fjord der barn l\u00e6rte samisk p\u00e5 1930-tallet. Gjennom den samiske spr\u00e5kd\u00f8den forsvant navnetradisjonen ogs\u00e5 tidligere. De f\u00e5 navnene som fortsatt huskes, ser ut til \u00e5 ha endret seg til norsk spr\u00e5kform. <\/p>\n\n\n\n

Jeg m\u00e5 legge til at jeg ikke har unders\u00f8kt omr\u00e5det Vuosv\u00e1ggi (Furuflaten) i prosjektet. Der er spr\u00e5ksituasjonen mer lik den i K\u00e5fjord og muligheten for \u00e5 finne flere tradisjonelle navn der er god.<\/p>\n\n\n\n

Ulike navn blant s\u00f8sken<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

I noen tilfeller fikk noen barn f\u00f8rsteledd i navnet fra mor og andre i samme s\u00f8skenflokk f\u00f8rsteledd fra far. Gilvvagiet M\u00e1jjen<\/em> og Moart Ierkke bodde p\u00e5 ved Gilvatgieddi (Steinlien) i Olmm\u00e1iv\u00e1ggi. De fikk fem barn sammen. De to eldste ungene i s\u00f8skenflokken fikk navn etter mora. De var M\u00e1jjen Ovll\u00e1 og M\u00e1jjen \u00c1nn\u00e1<\/em>. De tre yngste fikk imidlertid navn etter faren. De het Moart Ierkke Siinn\u00e1<\/em>, Moart Ierkke Ingv\u00e1ll\u00e1<\/em> og Moart Ierkke Knuvtte<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

At barna fikk forskjellige f\u00f8rsteledd sammen med at M\u00e1jjen<\/em> d\u00f8de i spanskesyken i 1918. P\u00e5 dette tidspunktet var de to eldste barna voksne og hadde sannsynligvis f\u00e5tt etablert sitt navn. De yngste var fortsatt barn. Navnet deres hadde kanskje ikke satt seg enn\u00e5. Et annet moment var at familien flyttet fra M\u00e1jjen sin hjemplass og n\u00e6rmere Moart Ierkke sin hjemplass etter at hun d\u00f8de. Der var kanskje navnet til den avd\u00f8de M\u00e1jjen mindre naturlig som f\u00f8rsteledd, enn farens navn. <\/p>\n\n\n\n

Navn fra mor eller far \u2013 geografiske forskjeller<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

I D\u00e1lusv\u00e1ggi s\u00e5 vi at andelen av personer med f\u00f8rsteledd i navnet fra mor, var under halvparten av de med navn fra far. Resultatene fra Olmm\u00e1iv\u00e1ggi var derimot at mors og fars navn var omtrent jevnt fordelt. I et upublisert notat skriver Qvigstad (ca 1950) at mors navn i f\u00f8rsteleddet har v\u00e6rt vanlig i Olmm\u00e1iv\u00e1ggi, S\u00f8rfjorden i Ullsfjord og kanskje i Kautokeino. Hvorfor skiller disse stedene seg ut? I utgangspunktet har jeg tenkt at Olmm\u00e1iv\u00e1ggi er\/har v\u00e6rt et sted med veldig h\u00f8y andel samisk befolkning og sterk samisk kultur. Selv etter flere ti\u00e5r med fornorskning hadde ca. 80 % av befolkningen i Olmm\u00e1iv\u00e1ggi samisk som dagligspr\u00e5k omkring \u00e5r 1900 (Bjerkli og Thuen 1998). Indre S\u00f8rfjorden i Ullsfjord hadde en samisk andel p\u00e5 omkring 90 %  i \u00e5r 1900 (Larsen 2008:124).<\/p>\n\n\n\n

Men hva s\u00e5 med Storfjord? Storfjord hadde en h\u00f8y andel samisk befolkning p\u00e5 1800-tallet, men i folketellingen for 1930 var andelen som ble regnet som samisk 26 %. Antallet med samisk som dagligspr\u00e5k bare 16 %. Hvis man sammenligner dette med hele K\u00e5fjord, var antallet som ble regnet som samisk der p\u00e5 50 % og antallet med samisk som dagligspr\u00e5k var 45 % (SST 1930). N\u00e5r man i tillegg vet at det var i indre deler av K\u00e5fjord, Olmm\u00e1iv\u00e1ggi, Sk\u00e1rfv\u00e1ggi og G\u00e1ivuonv\u00e1ggi at andelen samisk var h\u00f8yest, ser man at Olmm\u00e1iv\u00e1ggi skiller seg mye fra Storfjord i 1930. <\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\n\"\"\n\n\n\n
Peder Mathisen i D\u00e1lusv\u00e1ggi hadde stor kunnskap om samiske navn<\/em><\/figcaption>\n<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

Hvis vi tar et blikk tilbake til D\u00e1lusv\u00e1ggi, mener jeg at utviklingen jeg har skissert for Storfjord, ogs\u00e5 passer inn der. En rask gjennomgang av folketellinga 1900 for strekninga Numedalen til G\u00e1ivuonorrid (K\u00e5fjordbergan), viste at av 46 husstander, var en eller begge hovedpersonene finske\/kvenske i 17 av dem. I Olmm\u00e1iv\u00e1ggi fant jeg i folketellinga 1900 to husstander der en hovedperson hadde finsk\/kvensk etnisitet.

For \u00e5 oppsummere tenker jeg meg at p\u00e5 steder der samisk spr\u00e5k st\u00e5r sterkt, st\u00e5r ogs\u00e5 den tradisjonelle samiske navnetradisjonen sterkt. I denne tradisjonen kunne mors navn like gjerne brukes som f\u00f8rsteledd som fars navn. Dette sier sannsynligvis ogs\u00e5 noe om at kvinners stilling tradisjonelt har v\u00e6rt sterkere. Motsatt tenker jeg meg at p\u00e5 steder med sterkere fornorskning og mindre andel samisk befolkning, f\u00e5r norsk navnetradisjon mer gjennomslag. I norsk sammenheng f\u00f8res navnet konsekvent gjennom farslinjen. Jeg antar at dette kan ha f\u00e5tt innvirkning p\u00e5 den samiske tradisjonen ogs\u00e5.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Hva med kvenske navn?<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Imerslund (bl.a. 2010) har skrevet om kvensk navnetradisjon i Nordreisa. Tradisjonen hun beskriver er ganske lik den jeg beskriver i Lyngenomr\u00e5det. Da kan det sp\u00f8rres om noen av navnene jeg har samlet inn kan v\u00e6re kvenske? Kvenske navn i Nordreisa har imidlertid kvenske\/finske ord i seg og har ogs\u00e5 spesielle finske endelser (-i, -in, -en). Jeg har ikke funnet noen slike navn i K\u00e5fjord. <\/p>\n\n\n\n

Gamle f\u00f8rkristne navn?<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Mange av navnene som er brukt i samisk navnetradisjon kan man fra et norsk st\u00e5sted kjenne igjen ut fra likheten til skandinaviske\/kristne navn. Eksempel p\u00e5 slike navn er Biret, Inga, Jovnna og Niil\u00e1s. Men jeg mener det ogs\u00e5 finnes navn som ikke har s\u00e5 klare paralleller til skandinaviske navn. Eksempler p\u00e5 dette er Nigu, Begas, Bill\u00e1 og M\u00e1lu. Min teori er at noen av disse kan v\u00e6re gamle f\u00f8rkristne samiske navn, som kun har overlevd i muntlig tradisjon. Et av navnene som for meg h\u00f8res gammelt ut er Bikkul.<\/em> Bikkul bodde i \u00c1hkav\u00e1ggi og er oppf\u00f8rt med navnet Berit Eriksen i folketellingene. Bikkul ligner ikke mye p\u00e5 det norske navnet Berit.<\/p>\n\n\n\n

Enkelte navn som brukes p\u00e5 norsk har en stor variasjon av samiske paralleller. Navnet som p\u00e5 norsk var Berit, kunne p\u00e5 samisk v\u00e6re Biret, Binn\u00e1, Bill\u00e1, Bio, Bigge<\/em> og Bikkul<\/em>. Peder p\u00e5 norsk kunne p\u00e5 samisk hete Biera, Biera\u0161, Biere, Bierran, Piersa, Pierso, Bieht\u00e1r, Pede, Begas, Bega\u0161, Pelle, Petta, Pette, Petto<\/em> og Biede<\/em>. Jeg mener det er godt mulig at flere av disse har best\u00e5tt i \u00e5rhundrer og er opprinnelige samiske fornavn.<\/p>\n\n\n\n

En muntlig tradisjon<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Dokumentasjonen viser en utbredt tradisjonen i Lyngenomr\u00e5det med spesielt foreldrenavn foran egennavn. Omtrent alle personer hadde slike navn og navnene var kjent og ble brukt av alle. Samtidig hadde alle et norskt \u201coffisielt\u201d navn. Det norske navnet ble brukt i d\u00e5p, gifterm\u00e5l og i offentlige dokumenter. Imidlertid hadde den norske skriftkulturen lite med dagliglivet \u00e5 gj\u00f8re. Veldig mange, i hvert fall fram til andre verdenskrig, kjente ikke kulturen eller navnene som offentlige myndigheter gjorde bruk av. <\/p>\n\n\n\n

Et noks\u00e5 kjent historie fra Olmm\u00e1iv\u00e1ggi kan fungere som eksempel. Det var s\u00e5nn at en fra myndighetene kom til Olmm\u00e1iv\u00e1ggi og ville ha tak i Peder \u00d8verli. Han pr\u00f8vde \u00e5 sp\u00f8rre en mann i nabolaget om han visste hvor Peder \u00d8verli bodde. Mannen svarte: \u201cNei, eg veit ikke. Sp\u00f8r Bikke Peder<\/em>, han kommer der\u201d. De innvidde hadde da f\u00e5tt med seg at Peder \u00d8verli var det offisielle navnet p\u00e5 nettopp Bikke Peder<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Et annet eksempel p\u00e5 kulturkollisjonen er mer alvorlig og symboltung. Min mors onkel, Kristiinn\u00e1 Ovll\u00e1<\/em>, var i en lang periode graver p\u00e5 kirkeg\u00e5rden i Olmm\u00e1iv\u00e1ggi. Det var vanlig at folk kom og ville se grava til noen litt uti slekta, men ofte kunne de ikke finne den. Problemet var at de bare kunne det samiske navnet p\u00e5 slektningen, mens p\u00e5 gravst\u00f8ttene sto de offisielle norske navnene. Ovll\u00e1 var kjent b\u00e5de i bygda og kommunen og hadde f\u00e5tt med seg de offisielle navnene. N\u00e5r han tilfeldigvis var der, kunne han vise dem til rett grav. <\/p>\n\n\n\n

Fornorskning og videref\u00f8ring<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Tradisjonen med samisk navnsetting gikk sterkt tilbake etter andre verdenskrig. Men de som allerede hadde f\u00e5tt seg tildelt et navn, beholdt det videre. De \u201cgamle\u201d navnene ble brukt p\u00e5 samisk, men ogs\u00e5 p\u00e5 norsk da majoriteten av befolkningen gikk over til \u00e5 snakke norsk. Roggi J\u00e1kob<\/em> bodde i Roggi i D\u00e1lusv\u00e1ggi. Han ble for mange Gropa Jakob<\/em>. Et annet eksempel er M\u00e1ret Ovll\u00e1<\/em> fra \u00c1hkav\u00e1ggi. Han ble etter hvert til M\u00e1ret Ola<\/em> og til Mart Ola<\/em> p\u00e5 norsk. Noen navn har sannsynligvis kun eksistert i norsk spr\u00e5kdrakt. Et eksempel fra Olmm\u00e1iv\u00e1ggi er Br\u00f8yte Ivar <\/em>som kj\u00f8rte br\u00f8yteplogen i bygda p\u00e5 1960-80-tallet. <\/p>\n\n\n\n

M\u00e1l\u00e1 Tor (f. 1952, \u00c0hkav\u00e1ggi) er s\u00f8nn av J\u00e1n Ingg \u00c1ne M\u00e1l\u00e1. Tippoldemoren til M\u00e1l\u00e1, J\u00e1nn\u00e1 var f\u00f8dt i 1818. Tipp-tippoldebarnet, M\u00e1la Tor er en vandrende videref\u00f8rer av navnetradisjonen. I dag tar ogs\u00e5 noen unge i Lyngenomr\u00e5det tilbake sitt tradisjonelle samiske navn. Bare tida vil vise om og eventuelt i hvilken form tradisjonen videref\u00f8res.<\/p>\n\n\n\n

Av:\u00a0 Tor Mikalsen\/ M\u00e1lu Siinna J\u00e1mpu Ture \/ R\u00e1vnn\u00e1 M\u00e1rry Turru

Les full rapport med alle detaljer her\u2026.\u00a0Rapport \u2013 Samisk navnetradisjon i Lyngenomr\u00e5det(1)<\/a><\/h5>\n\n\n\n
Prosjektet har f\u00e5tt \u00f8konomisk st\u00f8tte av Sametinget og Troms og Finnmark fylkeskommune<\/h5>\n\n\n\n

Kilder<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

 
Bjerkli, Bj\u00f8rn og Thuen, Trond 1998: Om bruken av Svartskogen i Manndalen : rapport utarbeidet for Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms. B. 1

Imerslund, Bente 2010: Kvensk navnetradisjon. I Speculum Boreale Nr 13. Skriftserie fra Institutt for historie og religionsvitenskap. Universitetet i Troms\u00f8

Larsen, Birgit 2008: Gifterm\u00e5l og etnisitet. Samer, nordmenn og ekteskap i Karls\u00f8y 1770-1900. Dr. art avhandling Univ. i Troms\u00f8.<\/p>\n\n\n\n


Rasmussen, Siv 2012: \u201cNavn i det nordlige S\u00e1pmi p\u00e5 1500 \u2013 1600-tallet \u2013 eller navnene som forsvant\u201d. I Navne og skel \u2013 Skellet mellom navne<\/em>, Rapport fra Den femtende nordiske navneforskerkongres p\u00e5 Askov H\u00f8jskole 6.\u20139. juni 2012.

SST 1930: Folketellingen i Norge 1930. Fjerde hefte. Samer og Kvener. Andre lands statsborgere. Blinde, d\u00f8vstumme, \u00e5ndssvake og sinnsyke.<\/em> <\/p>\n\n\n\n

Solem, Erik 1933 [1970.]: Lappiske rettsstudier. Oslo\u2013Bergen\u2013Troms\u00f8.<\/p>\n\n\n\n

Utrykte kilder<\/strong><\/h4>\n\n\n\n


Qvigstad, Just K. ca 1950. Ms.8\u00b0 1466 \u00abLappiske personnavn og slektsnavn\u00bb (notathefte)<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Bertus I\u014bg\u00e1<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Bertus I\u014bg\u00e1 ja M\u00e1rry Turru<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Henrik Albrigtsen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Judith Hansen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
K\u00e5re Olsen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Liv Lien<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
M\u00e1la Tor<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Mary Mikalsen Trollvik<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Nille Peder \u2013 Peder Skogvang<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Sonja Leiros<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Valborg Josefsen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Peder Mathisen<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Tilleggsinformasjon<\/h2>\n\n\n\n
\n
\n

Rapport \u2013 Samisk navnetradisjon i Lyngenomr\u00e5det<\/h4>\n\n\n\n

Rapport \u2013 Samisk navnetradisjon i Lyngenomr\u00e5det(1)<\/a><\/p>\n\n\n\n

Tabell Samiske navn \u2013 Lyngen<\/a><\/p>\n\n\n\n

Tabell Samiske navn \u2013 Manndalen<\/a><\/p>\n\n\n\n

Tabell Samiske navn \u2013 Olderdalen<\/a><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

Samisk navnetradisjon i Nordligefolk.no<\/h4>\n\n\n\n\"\"<\/a>\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Finansiert av:<\/h2>\n\n\n\n
\n
\n\"\"\n<\/div>\n\n\n\n
\n\"\"\n<\/div>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

P\u00e5 1970 og 80-tallet var navn som Biera\u0161 Ovll\u00e1, Buljohk \u00c1ne og Bikkul \u00c1nte vanlige i Olmm\u00e1iv\u00e1ggi (Manndalen) selv om samtalene foregikk p\u00e5 norsk. Navnene var en helt naturlig del av dagliglivet og kulturen. G\u00e5r man til andre steder finner man at dette er en muntlig navnetradisjon som er vanlig i samiske omr\u00e5der. Continue reading Samisk navnetradisjon i Lyngenomr\u00e5det<\/span><\/a><\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":49007,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[36,37,38,39,40],"class_list":["post-49006","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter","tag-dalusvaggi","tag-ivgu","tag-olmmaivaggi","tag-samisk-navnetradisjon-i-lyngenomradet","tag-tor-mikalsen"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49006","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=49006"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49006\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":49033,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49006\/revisions\/49033"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/49007"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=49006"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=49006"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/snf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=49006"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}